Take a photo of a barcode or cover
3.54 AVERAGE
3.54 AVERAGE
dark
sad
slow-paced
Loveable characters:
No
Flaws of characters a main focus:
Yes
reflective
sad
slow-paced
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
No
Diverse cast of characters:
No
Gir denne to stjerner ("It was ok"), fordi den aldri helt traff meg. Jeg kan huske å høre folk si at de ikke liker Erlend Loe sine bøker, fordi de ikke tror på hovedpersonene. Dette er vanskelig å forstå for meg, som relaterer veldig til dem. Men jeg føler det slik med denne boka, som betyr at det sikkert er mange andre som klarer å relatere mye mer til denne. Jeg klarte aldri å se hovedpersonen som en faktisk karakter med et levd liv, men heller bare som en hovedperson i en hel rekke morsomme(!) ideer og situasjoner. Hadde dette vært en stripetegneserie, med mange små striper med hver sitt poeng, hadde jeg trolig elsket den. Men satt sammen, som en roman, klarte jeg ikke tro på den på gamle damen. Paradoksalt nok så synes jeg at strukturen var noe av det som fungerte best, da fortid og nåtid flettes sammen sømløst og ofte på tematisk relevante måter. Og det var mange av de små detaljene, poengene, som jeg også likte veldig godt. Jeg klarte bare ikke å kjøpe/forstå/relatere til hovedpersonen.
It was surprising how quickly I identified with Mathea - a fanciful, anxious elderly woman, who was nearing 100 years old, if what she's told us in the book was true.
Mathea is an unforgettable character and narrator - she's not very reliable and she's prone to flights of fancy and imagination in the middle of telling us what's happening right outside her window. I developed a very soft spot for her and felt sad when the book ended. I wanted to spend more time with Mathea, I wanted to know more about Epsilon and the people she met/made up.
Mathea is an unforgettable character and narrator - she's not very reliable and she's prone to flights of fancy and imagination in the middle of telling us what's happening right outside her window. I developed a very soft spot for her and felt sad when the book ended. I wanted to spend more time with Mathea, I wanted to know more about Epsilon and the people she met/made up.