Scan barcode
trigonomitron's review against another edition
3.0
This book should have started around chapter 2. The first chapter is pretty bad. I actually wrote this whole story off based on how bad it was and only came back to it again later. I see why it's in there — it's setting up the contrast between the protagonist's mundane beginnings and his adventures. But it does a weak job of even that. So just skip it.
The rest of the book is pretty ok! It's has like a lightweight atmosphere of "The Count of Monte Cristo" that doesn't take so long to read. A fun little adventure.
The rest of the book is pretty ok! It's has like a lightweight atmosphere of "The Count of Monte Cristo" that doesn't take so long to read. A fun little adventure.
kaceyymair's review against another edition
3.0
The first 50 pages and the last 50 pages were amazing - but in between it was a bit too descriptive and the fight scenes were a bit boring
zucaritas101's review against another edition
5.0
I remembered hearing my mom talk about this book all growing up and only now did I decide to pick it up. It was different than I expected, but it was super interesting and engaging! There is adventure and intrigue and you come to really appreciate and respect the main character and hope for the best. I highly recommend this book, it isn't super long so should be a quick read.
evgeorge's review against another edition
adventurous
funny
lighthearted
fast-paced
- Plot- or character-driven? Plot
- Strong character development? No
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
3.0
This is a fun read with lots of action, some humor and intrigue. I think I already knew too much about the story to fully enjoy every twist and turn but I did enjoy the ride.
millah's review against another edition
adventurous
funny
lighthearted
sad
tense
medium-paced
- Plot- or character-driven? A mix
- Strong character development? No
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? No
3.0
For å være helt ærlig, så skumleste jeg en del av denne boka, fordi jeg nettopp hadde lest den nynorske utgaven fra 1900 OG har hørt på lydboka på engelsk. Denne gangen var jeg mest interessert i å se forskjellene i oversettelse, særlig siden det var mange år mellom utgivelsene. Boka var utdatert på mange måter, og sexistisk, men overraskende underholdende. Jeg har skrevet mer i omtalene mine om de andre utgavene.
posies23's review against another edition
3.0
The problem with reading a classic like THE PRISONER OF ZENDA is that the plot has been stolen and redone so many times that its original power has been watered down so much that it leaves the reader wondering what the big idea was in the first place.
THE PRISONER OF ZENDA is the grandfather of the popular "Hero looks just like a King and helps to thwart an assassination attempt" genre. As such, it's an interesting read, but there's nothing here you haven't seen before.
The narrative is awkwardly written at times, and there are literally NO characters with well-rounded personalities. No, that's not quite true. I actually did find myself getting involved in the love story subplot, which was actually more successful to me than the adventure plot.
Hmmmm. I actually liked it more than this review makes it sound. It was a diverting adventure, and it was quite interesting to read the original that so many others have copied. I actually might seek out the sequel, just to see what happens to the characters after the events of the story.
THE PRISONER OF ZENDA is the grandfather of the popular "Hero looks just like a King and helps to thwart an assassination attempt" genre. As such, it's an interesting read, but there's nothing here you haven't seen before.
The narrative is awkwardly written at times, and there are literally NO characters with well-rounded personalities. No, that's not quite true. I actually did find myself getting involved in the love story subplot, which was actually more successful to me than the adventure plot.
Hmmmm. I actually liked it more than this review makes it sound. It was a diverting adventure, and it was quite interesting to read the original that so many others have copied. I actually might seek out the sequel, just to see what happens to the characters after the events of the story.
millah's review against another edition
adventurous
emotional
funny
lighthearted
mysterious
sad
tense
medium-paced
- Plot- or character-driven? A mix
- Strong character development? It's complicated
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? No
3.25
Ei omsetjing frå 1900? På nynorsk? Dette var gull. "Kong Tvi-menning" var ein klassisk gotisk roman med svindlar, bedragarkongar, forrædarar, galningar, vakre kvinner, og eg oppdaga den berre på grunn av *KJ Charles' attforteljing, "*Henchmen *of *Zenda". Eg trur eg gir denne boka ei halv stjerne ekstra, berre på grunn av omsetjinga, som var verkeleg god og gjorde meg glad, rett og slett. Eit google-søk viste meg diverre at omsetjaren, Marta Steinsvik, hadde nokon ganske utdaterte haldningar, for å seia det mildt, ho var visst både fundamentalistisk kristen og antisemitt. Faktisk markerte ho seg som ein av dei mest krasse antisemittiske debattantane i 1920-åras Noreg. Eg syntest eg måtte nemna det, sidan eg skrytte slik.
Eg høyrde på lydboka på engelsk omtrent samtidig som eg las denne, mest for eg var nyfiken og ville sjå på kva som var likt og ulikt. Eg likte den nynorske tittelen, «Kong Tvi-menning», Tvimenning er jo eit gammalt norrønt ord og blir ikkje brukt mykje, men det handlar om at to personar gjer noko i lag. Du kan seia "riða tvímenning," at to personar rir på ein hest saman. Tvimenning kan også vera eit verktøy brukt av to personar. Eg syntest det var morosamt at ordet på ein måte kunne bety det same som søskenbarn, på eit vis.
Om boka: Eg vart overraska over kor homofil denne boka var, eg trong ikkje eingong å lesa mellom linjene. Hovudpersonen, Rudolph, var litt av ein røvar, og såg ut til å lika både kvinner og menn. Han var ein dritsekk òg. Her er eit utdrag, frå ei av dei siste scenene:
„Kom ned av hesten, og slaast som ein kar,” sa eg.
„So ei dame ser paa!" sa han og peika paa gjenta. „Skjemst du ikkje, herre konge?"
Daa vart eg so vill, at eg mest ikkje visste til meg, og la paa sprang burt imot honom. Ein augneblink visste han ikkje rett kva han skulde gjera. Men so tok han fast tak um taumen paa hesten og gav seg til aa venta paa meg.
Og eg fram og treiv hesten i taumen. Og so hogg eg etter Rupert med all mi magt. Han varde av for slaget og hogg sjølv etter meg. Eg veik undan og sette inn paa han att. Og denne gongen naadde eg han i andlitet og gav han ei stygg rivt i kinnet. Han vart reint forstøkt over kor vill eg var; elles hadde han drepe meg, ventar eg. For no seig eg i kne, andpusten og trøytt, og berre venta paa at han skulde rida over meg.
Og det hadde han gjort, og det hadde venteleg vorte baade hans og min bane. Men i det same høyrde me eit høgt rop attum oss, og daa eg skulde sjaa meg til, kom Fritz sprengridande burt imot oss med revolvar i hand.
Rupert saag han, og skyna, at alt var ute. Han gav upp striden med meg, og sette seg skikkeleg i salen; enno venta han eit lite bil. Men so lutte han seg fram, riste haaret upp fraa panna, log og sa:
„Me finst nok att, Rudolf Rassendyll!"
Dermed bukka han høvisk for meg; kinnet draup av blod, men um munnen leika ein straalande smil. Han bukka for meg, og han bukka for den vesle bondegjenta, som hadde vorte so forviti etter aa sjaa enden paa dette, at ho reint gløymde burt aa vera rædd. Og han vinka med handi til Fritz, som nettupp var paa skõtmaal og sende ei kule etter han.
Det var nære paa kula hadde raaka. Ho slo imot sverdet han heldt i handi, so han slapp dette og slo fingrarne imot kvarandre; det hadde nok gjort vondt.
So sette han sporarne i sida paa hesten og reid avstad i susande fart. Og so lenge eg kunne sjaą han, sat han so rett som ein stake, og song og tralla som han berre var ute paa ein liten morotur, og lést aldri vyrda hogget i kjakebeinet.
Endaa eingong snudde han seg og vinka til oss. So vart han burte inni skogen.
Dette var det siste me saag av han - vyrdløysa. Han var likesæl og uvyrden, hovisk og ledug til siste stund.
Eg slengde sverdet ifraa meg paa jordi (...).
Eg forventa å bli fort lei av denne gamle historia, men eg skal vera ærleg, dette var gøy. Karakterane og historia fekk meg til å smila og humra, nokre gonger fordi det var meint å vera morosamt, og nokre gonger fordi denne historia vart skriven for 130 år sidan. Det var kvinnehat, klassisisme, vald og mange tvilsame ting. Likevel var historia vittig, godt tempo og heldt seg overraskande godt på mange måtar.
Eit sidespor: Halvvegs i historia innsåg eg at "The Prisoner of Zenda" var den originale historia som inspirerte Mikke Muş-historia eg las då eg var liten, “Mikke Mus og Kong dobbeltgjenger,” frå 1937. Eg fann ikkje den engelske tittelen på historia, men eg las ho i boka “Vi Minni og Mikke Mus” som kom ut i 1982. Før no, visste eg forresten ikkje at det er mange Zenda-filmar der ute (SÅ mange filmar!), men no veit eg det.