Take a photo of a barcode or cover
dark
mysterious
medium-paced
Plot or Character Driven:
Character
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
No
Diverse cast of characters:
No
Flaws of characters a main focus:
Yes
Nydelig kjærlighetshistorie. Leste den på engelsk. Tror nok den må leses på originalspråket. Mye bedre enn filmen! Denne likte jeg godt.
Knut Hamsuns roman "Victoria" er en tidløs litterær mesterverk som balanserer skjønnhet og tragedie på en måte som fortsatt berører.
Handlingen sentrerer seg rundt hovedpersonen Johannes, en ung drømmer og poet som blir dypt forelsket i den gåtefulle Victoria, datteren til en velstående gårdeier. Victoria er en kompleks karakter, og hennes forhold til Johannes tar uventede vendinger. Boken utforsker temaer som kjærlighet, begjær, ensomhet og misforståelser, og den viser hvordan menneskers skjebner kan bli påvirket av både indre og ytre faktorer.
Hamsun skaper et mesterverk av en kjærlighetshistorie som beskriver Johannes' intense følelser og lengsel etter Victoria. Romanen skildrer en bemerkelsesverdig, dyptgående karakterutvikling og evner å fange de subtile nyansene av menneskelige følelser. Hamsuns språk er vakkert og poetisk, og han skaper en atmosfære som suger deg inn i historien. Men samtidig er det en melankoli som ligger under overflaten, en følelse av at lykken alltid er skjør og kan forsvinne når som helst.
Det som gjør "Victoria" så tidløs og vakker er Hamsuns evne til å male et levende bilde av både karakterene og landskapet rundt dem. Hans beskrivelser av Nord-Norges naturlige skjønnhet er like fortryllende som de er gripende. Samtidig skildrer boken de underliggende spenningene og konfliktene som eksisterer mellom kjærlighet og samfunnets forventninger.
Tragedien i "Victoria" ligger i de uløselige konfliktene som oppstår på grunn av klasseforskjeller og misforståelser mellom karakterene. Boken påpeker hvordan menneskelig kjærlighet kan være like vakker som den er sårbar, og hvordan samfunnets begrensninger kan ha ødeleggende konsekvenser.
Handlingen sentrerer seg rundt hovedpersonen Johannes, en ung drømmer og poet som blir dypt forelsket i den gåtefulle Victoria, datteren til en velstående gårdeier. Victoria er en kompleks karakter, og hennes forhold til Johannes tar uventede vendinger. Boken utforsker temaer som kjærlighet, begjær, ensomhet og misforståelser, og den viser hvordan menneskers skjebner kan bli påvirket av både indre og ytre faktorer.
Hamsun skaper et mesterverk av en kjærlighetshistorie som beskriver Johannes' intense følelser og lengsel etter Victoria. Romanen skildrer en bemerkelsesverdig, dyptgående karakterutvikling og evner å fange de subtile nyansene av menneskelige følelser. Hamsuns språk er vakkert og poetisk, og han skaper en atmosfære som suger deg inn i historien. Men samtidig er det en melankoli som ligger under overflaten, en følelse av at lykken alltid er skjør og kan forsvinne når som helst.
Det som gjør "Victoria" så tidløs og vakker er Hamsuns evne til å male et levende bilde av både karakterene og landskapet rundt dem. Hans beskrivelser av Nord-Norges naturlige skjønnhet er like fortryllende som de er gripende. Samtidig skildrer boken de underliggende spenningene og konfliktene som eksisterer mellom kjærlighet og samfunnets forventninger.
Tragedien i "Victoria" ligger i de uløselige konfliktene som oppstår på grunn av klasseforskjeller og misforståelser mellom karakterene. Boken påpeker hvordan menneskelig kjærlighet kan være like vakker som den er sårbar, og hvordan samfunnets begrensninger kan ha ødeleggende konsekvenser.
Charming bittersweet tale about star crossed lovers (I'd said unrequited before but that was the wrong word...my bad). Lovely little book.
emotional
sad
A simple story, not very engaging, a little bit unstructured at times, with excerpts that feel like a David Lynch nightmare. Thought it may stick with me for a while. I think maybe it had great potential but didn't quite live up to it.
emotional
reflective
sad
medium-paced
Plot or Character Driven:
A mix
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
No
Flaws of characters a main focus:
Yes
‘What is love then? A wind whispering among the roses, no, a yellow phosphorescence in the blood as danse macabre in which even the oldest and frailest hearts are obliged to join. It’s like the marguerite which opens wide as night draws on, and like the anemone which closes at a breath and dies at a touch. Such is love. It can ruin a man, raise him up again, then brand him anew. Such is its fickleness it can favor me today, tomorrow you, tomorrow night a stranger. But also in its constancy it can hold fast like an inviolable seal, can blaze unquenched until the hour of death. What, then, is the nature of love? Ah love is a summer night with stars in the heavens and fragrance on earth. But why does it cause the young man to follow secret paths, the old man to stand on tiptoe in his lonely chamber? Alas, it is love which turns the human heart into a fungus garden, a lush and shameless garden wherein grow mysterious, immodest toadstools. Does it not cause the monk to creep by night through the high-walled gardens and fasten his eyes to the windows of sleepers? Does it not possess the nun with foolishness and darken the princess’s understanding? If lays low the king’s head by the wayside so that his hair sweeps the wayside dust as he whispers lewd words to himself and sticks out his tongue. Such is the nature of love. No, no it is something different again, like nothing else in the world. It visits the earth on a night in spring when a fling man sees two eyes, two eyes. He gazes, he sees. He kisses a mouth, and it feels as though two lights have met in his heart, a sun that flashes at a star. He falls in her arms, and for him the whole world becomes silent and invisible. Love was gods first word, the first though that sailed across his mind. He said, let there be light, and there was move. And everything that he made was very good, and nothing thereof did he wish unmade again. And love was creation’s source, creation’s ruler, but all love’s ways are strewn with blossoms and blood, blossoms and blood.’
‘Something happened to me yesterday. I sent out in the street and met my joy, my happiness, please listen, I met my star, my happiness. And then do you know, she kissed me.’
‘I knew that you were there, that you breathed, and that sometimes you remembered me.’
‘Asked what love is, some reply: It is only a wind whispering among the roses and dying away. But often it is an inviolable seal they endures for life, endures till death. God has fashioned it if many kinds and seen it endure or perish.’
husband and wife story page 154 ‘ You are more beautiful than any man on earth; to this day your voice sets my heart aglow, and I shall love you until I die.’
‘It is strange to think that all I’ve ever managed to do was to come into the world and love you and now say goodbye to life.’
‘Something happened to me yesterday. I sent out in the street and met my joy, my happiness, please listen, I met my star, my happiness. And then do you know, she kissed me.’
‘I knew that you were there, that you breathed, and that sometimes you remembered me.’
‘Asked what love is, some reply: It is only a wind whispering among the roses and dying away. But often it is an inviolable seal they endures for life, endures till death. God has fashioned it if many kinds and seen it endure or perish.’
husband and wife story page 154 ‘ You are more beautiful than any man on earth; to this day your voice sets my heart aglow, and I shall love you until I die.’
‘It is strange to think that all I’ve ever managed to do was to come into the world and love you and now say goodbye to life.’