Take a photo of a barcode or cover
3.54 AVERAGE
3.54 AVERAGE
dnf very quickly - bounced off the prose (the kind of style that trips over itself trying to be poetic imo) so i don't think i'm the target audience
I wish I had loved this but I'm less of a character-driven reader and more of a plot-driven reader, so a retelling of Hamlet in a closed-door, one night setting was almost definitely not going to work for me. I also read this as an audiobook, and because of the different textual formats across chapters, I think it does work less well in audio format. This book also had one of the plot elements I despise most in the world, , so really, this was just not a Chris book.
Spoiler
romance/sex with machines/AI
dark
emotional
mysterious
reflective
tense
medium-paced
Plot or Character Driven:
Plot
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
Yes
adventurous
dark
emotional
fast-paced
Plot or Character Driven:
A mix
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Yes
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
This is an interesting concept that wanted to tackle a lot, which made for some very interesting highs and lows. Clearly they love Shakespeare in a way that I really enjoyed. I'm a sucker for a framing mechanism and footnotes, but I couldn't figure out the point of doing this. It was fun but didn't actually add a lot to the story. I loved Felicia and Horatio, who were the highlights for me. Both take the original characters and interpret them to meet the setting in a way that brings more depth and intrigue. I liked Felicia getting Laeretes' arc, I think that's an interesting way to bring her into the full narrative and avoid fridging. I like the idea of looking at Hamlet's madness with a mad scientist arc, but trying to combine it with real life mental illness never quite worked for me. The names also drove me nuts, we're far enough away from the original plot that the names could be less fanfictiony. I have mixed feelings about the Hamlet/Horatio plot because on one hand it was cool and hot and aligned with my view of them but it was so distracting for the plot and felt like stopping every time we got there. I liked this book, I just think it tried to cram in every thought and could have used some editing.
Content Warnings
Graphic: Self harm, Suicidal thoughts, Violence, Suicide attempt, Death of parent, Toxic friendship
adventurous
dark
medium-paced
Plot or Character Driven:
Plot
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
Yes
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
OK. Let me divide this review into two parts: about it as a translation of Hamlet, and about it as a novel without the ghost of that haunting it, lol. As a translation: I seriously wish this book did not market itself as a a child of Shakespeare. First of all, I think anyone who cares would have picked that up in about twelve minutes, just clocky as hell; and second, the narrative would not have felt it needed to adhere/justify itself so strongly. Unfortunately it invites itself to be judged where it's vulnerable.
There were a lot of choices on what this book ignored in the source material that stuck out to me as a massive Hamlet lover. The sweeping away of Hamlet's push/pull violence against women deflated me in particular—Gertrude isn't even physically present for him to feel a combination of betrayal, possessiveness, desire to rescue, desire to dominate, desire to submit to towards which he can then project onto Ophelia. And very majestically done in Hamlet is the implication that Hamlet was taken in by his gentle mother because he disappointed his violent father, that he's perceived as soft (and is soft) as a result but despite Hamlet's overseas studies, the distance between Hamlet and Gertrude only begins when he returns to Denmark to find her already the wife of another man who has 'stolen Hamlet's place' (as King; also as his mother's most dear). Hamlet questions her complicity. Questions her love which he's never doubted. Questions why even if ignorant she'd choose Claudius over him. Basically, everything Hamlet's built on comes into question for the first time in his life. However, this book introduces Hamlet/Hayden not as a previously naïve young man who lashes out, at but as a person who has experienced actual abandonment from his mother Helen & Ophelia/Felicia already. Hamlet/Hayden's selfishness becomes passive. The question of what Horatio knows regarding Hamlet's feelings & actions towards Ophelia, which make him feel responsible for her either out of chivalry or guilt from complicity, aren't there to be asked. More on this later.
Another interesting choice was the change in the loci of violence. In here, Claudius/Charles's murder of Hamlet Sr./Graham is violent, rather than the peaceful poison from the snake in the garden. My assumption is that one Biblical metaphor (the serpent in the garden of Eden) was exchanged for another (Cain and Abel). OK. The Ghost's demand for Hamlet/Hayden to exact revenge, however, is in this book more of a gentle request. We only later see that Hamlet/Hayden found his father overbearing and emotionally distant. Rather than effectively exile Hamlet/Hayden for his... inadequacy... Hamlet Sr/Graham keeps Hamlet close in an eternally subordinate position. Is this a correct translation? Good question. Next section!
Hamlet the play's family dynamics are inextricable from it's national ideas. Hamlet Sr.'s murder is motivated both by desire for ('benevolent' domination over) Gertrude as well as their existential ideas of Denmark's identity. Danish & masculine identity are intertwined. This is the part that I'm mulling over. I don't know that these gendered stakes inseparable from Hamlet were successfully conveyed. I would not say they are removed from the world we live in such that we can't ask these questions; in fact, they're more relevant than ever. The book does bring up Polonius/Paul & Ophelia/Felicia as first gen immigrants, even navigating class boundaries (Felicia is the first in her family to go to university) but there is not much on the topic beyond that.
Onto the book itself! I will say obviously conversations on AI were not as developed when this book came out whereas now it's like the specter of the devil and represents the forces ravaging the earth LOL but putting that aside! Horatio (the only character who keeps his name from the original work) is an AI. This book is told partly from Horatio's POV, partly Hayden's, mostly Felicia's. I thought Horatio's incorporeality was interesting (as pretty inarguably Ophelia is the character in Hamlet who exists between self and body due to the fame her corpse-as-it's-own-being has achieved) but Horatio is the narrator of Hamlet. He is presented as a queering element of the novel, open for interrogation, IMO the erotic/intimate scenes between man (Hayden) and machine (the extremely humanoid AI Horatio) were deeply unsexy. Which really is not a bad translation of OG Hamlet! Hamlet is probably a more caring lover in this book, but he is still so deeply selfish that sex to him does not require the pleasure of his partner. The conflicting sensations of his body alone define these scenes. Yeah. Sounds like my guy.
Also significant: AI Horatiodies in this book. The narrator instead is an unnamed history student, unmoored to the techno-nationalism the book's characters must navigate. A replacement Horatio if you will and perhaps a reference to the ending, that Hayden has in fact succeeded in recreating Horatio but free of his attachment to himself which in fact frees Horatio from all relation to the story, as there are no other canonical elements to Horatio's identity (ambiguously non-Danish, no official court position, etc.) which would require his involvement. Except, something has clearly brought our second Horatio back, something more himself than himself (to steal a line from Wuthering Heights for no reason :wink:).
Overall, I was engaged. I wasn't particularly moved. Felicia I think gets shafted as a character because her supposedly epistolary chapters are just Not, and they're not the main thing either, she doesn't move the plot as such. It's obvious the author has at least tangential attachment to the hallowed halls of tumblr & AO3 (which I don't say badly, as someone in the same boat). It doesn't succeed as Hamlet adaptation. As it's own story... it might just.
There were a lot of choices on what this book ignored in the source material that stuck out to me as a massive Hamlet lover. The sweeping away of Hamlet's push/pull violence against women deflated me in particular—Gertrude isn't even physically present for him to feel a combination of betrayal, possessiveness, desire to rescue, desire to dominate, desire to submit to towards which he can then project onto Ophelia. And very majestically done in Hamlet is the implication that Hamlet was taken in by his gentle mother because he disappointed his violent father, that he's perceived as soft (and is soft) as a result but despite Hamlet's overseas studies, the distance between Hamlet and Gertrude only begins when he returns to Denmark to find her already the wife of another man who has 'stolen Hamlet's place' (as King; also as his mother's most dear). Hamlet questions her complicity. Questions her love which he's never doubted. Questions why even if ignorant she'd choose Claudius over him. Basically, everything Hamlet's built on comes into question for the first time in his life. However, this book introduces Hamlet/Hayden not as a previously naïve young man who lashes out, at but as a person who has experienced actual abandonment from his mother Helen & Ophelia/Felicia already. Hamlet/Hayden's selfishness becomes passive. The question of what Horatio knows regarding Hamlet's feelings & actions towards Ophelia, which make him feel responsible for her either out of chivalry or guilt from complicity, aren't there to be asked. More on this later.
Another interesting choice was the change in the loci of violence. In here, Claudius/Charles's murder of Hamlet Sr./Graham is violent, rather than the peaceful poison from the snake in the garden. My assumption is that one Biblical metaphor (the serpent in the garden of Eden) was exchanged for another (Cain and Abel). OK. The Ghost's demand for Hamlet/Hayden to exact revenge, however, is in this book more of a gentle request. We only later see that Hamlet/Hayden found his father overbearing and emotionally distant. Rather than effectively exile Hamlet/Hayden for his... inadequacy... Hamlet Sr/Graham keeps Hamlet close in an eternally subordinate position. Is this a correct translation? Good question. Next section!
Hamlet the play's family dynamics are inextricable from it's national ideas. Hamlet Sr.'s murder is motivated both by desire for ('benevolent' domination over) Gertrude as well as their existential ideas of Denmark's identity. Danish & masculine identity are intertwined. This is the part that I'm mulling over. I don't know that these gendered stakes inseparable from Hamlet were successfully conveyed. I would not say they are removed from the world we live in such that we can't ask these questions; in fact, they're more relevant than ever. The book does bring up Polonius/Paul & Ophelia/Felicia as first gen immigrants, even navigating class boundaries (Felicia is the first in her family to go to university) but there is not much on the topic beyond that.
Onto the book itself! I will say obviously conversations on AI were not as developed when this book came out whereas now it's like the specter of the devil and represents the forces ravaging the earth LOL but putting that aside! Horatio (the only character who keeps his name from the original work) is an AI. This book is told partly from Horatio's POV, partly Hayden's, mostly Felicia's. I thought Horatio's incorporeality was interesting (as pretty inarguably Ophelia is the character in Hamlet who exists between self and body due to the fame her corpse-as-it's-own-being has achieved) but Horatio is the narrator of Hamlet. He is presented as a queering element of the novel, open for interrogation, IMO the erotic/intimate scenes between man (Hayden) and machine (the extremely humanoid AI Horatio) were deeply unsexy. Which really is not a bad translation of OG Hamlet! Hamlet is probably a more caring lover in this book, but he is still so deeply selfish that sex to him does not require the pleasure of his partner. The conflicting sensations of his body alone define these scenes. Yeah. Sounds like my guy.
Also significant: AI Horatio
Overall, I was engaged. I wasn't particularly moved. Felicia I think gets shafted as a character because her supposedly epistolary chapters are just Not, and they're not the main thing either, she doesn't move the plot as such. It's obvious the author has at least tangential attachment to the hallowed halls of tumblr & AO3 (which I don't say badly, as someone in the same boat). It doesn't succeed as Hamlet adaptation. As it's own story... it might just.
challenging
dark
emotional
funny
mysterious
reflective
sad
tense
medium-paced
Plot or Character Driven:
A mix
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Yes
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
adventurous
mysterious
fast-paced
Plot or Character Driven:
Plot
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
emotional
mysterious
tense
medium-paced
Plot or Character Driven:
Character
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
emotional
mysterious
medium-paced
Plot or Character Driven:
Character
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
[[JEG ER DØNN SERIØS, IKKE LES DETTE OM DU HAR TENKT Å LESE BOKA. JEG SPOILER ALT. nesten.]]
herregud...
For å være helt ærlig var jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg kom til å like denne boka etter at jeg leste noen av reviewsa, fordi måten de snakka om boka og karakterene på påvirka min mening om den på et negativt vis allerede før jeg hadde begynt å lese. Men jeg var også veldig spendt på å lese boka fordi hele premissen virka så jævvlig interessant (HAMLET RETELLING. HAMLET. Det finnes ikke no bedre enn hamlet. men ikke nok med det, det var også Sci-fi, locked-room mysterie, og (kanskje mest passende av alt) en homofilsk sideplot. alle disse tinga elsker jeg i bøker, så selvfølgelig måtte jeg lese den. og det var det første jeg gjorde når jeg fikk den, óg)
Jeg visste hva det grunnleggende som kom til å skje i boka kom til å være, fordi jeg har jo lest hamlet, og dette er jo en hamlet retelling, men den var faktisk så overraskende spennede og bra selv om jeg kjente til det grunnleggende. fordi MYE av det som skjedde i boka var helt uforutsigbart, og WOW hvor jeg elska hvordan den var skrevet. Disse karakterene er helt seg selv, samtidig som de bærer preg av de originale karakterene fra hamlet.
Hamlet, eller Hayden (jeg begynte å elske navnet hans mer og mer mens jeg leste boka), er vidunderlig. jeg elsker han av hele mitt hjerte. Selv etter alt han gjore er han så UTROLIG ELSKBAR UGHHHH, han er så beesssstttttt.
han er LIVREDD for å dø. så han (og faren, men mest han) finner opp noe som skal motvirke døden; Sisyphus formula. Det er sånn hans far ender opp død, fordi noen (og de som har lest hamlet veit hvem) ville ha forskninga deres. og alt er helt crazyyyyy. Haydens mor er ikke i bilde i mesteparten av boka, som fikk meg til å lure på hvordan ho skulle bli knytta inn, fordi ho har en ganske stor rolle i hamlet: Ho er gift med onkelen.
og WOW. Måten hennes karakter (ho heter Helen btw, ikke gertrude.) er i denne boka! wow. ho har ikke en stor-stor rolle, men ho SPILLER en stor rolle for handlinga. jeg gjetta meg til det så snart onkelen (Charles Lichfield, ikke Claudius) sa "she" (om du leser boka, SOM DU MÅÅÅÅ, kommer du til å forstå hva jeg mener. Det var så uventa men samtidig ga det så mye mening, men så var det helt TRAGISK, og UGHHH FOR MANGE FØLELSERRR)
Felicia Xia (ho er Ophelia) har egentlig ganske lite til felles med hennes opprinnelige karakter. Alle veit at Ophelia dreper seg selv i hamlet, det er egentlig nesten det eneste ho gjør (bortsett fra å gå helt batshit insane mot slutten av livet sitt, hvor ho bare går rundt og gråter og plutselig begynner å synge. veldig interessant type i hamlet haha) for det første, Felicia dreper ikke seg selv. Ho er også veldig seg selv i denne boka (en person beskrev ho som "girlbossy", noe som jeg ikke likte og var redd for at ho kom til å bli i boka, MEN da jeg leste synes jeg faktisk ho ikke var sånn i det hele tatt. Ho var veldig bestemt, men jeg følte på en måte at jeg kunne forstå hennes karakter. kanskje ikke relatere til ho, men ho var skrevet på en måte som jeg likte veldig godt. Ho har ikke sånn ho var for å være det hvis det gir mening (noe som jeg ofte føler at "girlbossy" karakterer er), men det var faktiske grunner der, og ho var fullstendig tolerabel. Jeg likte ho faktisk ganske godt. ikke alltid, men nok. Særlig på slutten av boka.
Noe ho delte med Ophelia var at ho har en far og en bror som er nevnt i boka. Faren Paul (Polonius i Hamlet.) og broren Arthur (kallenavn Art i boka, Laertes i hamlet. Han har ingenting til felles med Laertes, om han hadde det hadde han dødd, MEN DET GJORDE HAN IKKE :D det samme kan ikke bli sagt om Paul...)
Det var også en dude som het Gabriel Rasmussen, oftest referert til som bare Rasmussen. Jeg har ingen anelse hvem han er ment til å være. han hadde mer til felles med Laetres enn Arthur hadde av et par grunner... men annet enn det så syns jeg ikke han hadde no til felles med noen. jeg leste litt gjennom hamlet og lista av karakterer, og bare anntok at han var Guildernstein fordi han delte forbokstav. Rasmussen var lite viktig i fortellinga uansett, han var nesten ikke til stedet i handlinga, men jeg syns fremdeles litt synd på ham for det som skjedde. Ikke bare overlevde han å dø én gang, men så blir han faktsik drept- han blir banka opp av håndjern og KNIVSTUKKET av en penn eller hva faen, fullstendig sjokkerende å lese fordi det var HELT UVENTA. De hadde en såpass rolig stevning, selv om Rasmussen ikke hadde det så bra etter det som skjedde og var jævvla sint, men de bare gikk der lissom, og så BÆMMM; DREPT. det var en langsom død og, kakkars liten... han fortjente det ikke i det hele tatt egt. men for å være helt ærlig så så jeg det komme... og det var felicias feil, fordi i hennes perspektiv sa ho på et tidspunkt at ho var den eneste som kom ut av det hele uskadd. Minna meg om Hamlet, side 149-150 i min kopi av boka hvor absolutt ALLE dør (bortsett fra my broski Horatio. OMG horatio, har du lest hamlets siste ord til Horatio???? DRØMMEN ASSA. og så orda horatio sier etter at hamlet er død, omgomgomg jeg døde litt, tror jeg. langt mer romantisk tension enn det hamlet og ophelia noensinne hadde, det skal jeg bare si. lissom: "Now cracks a noble heart. Good night, sweet prince, And flights of angles sing thee to thy rest" UFGHSH hjertet mitt. hele side 150 er livet, assa.)
ANGÅENDE DET... HORATIOOOOOOOOOO. han er den eneste i denne boka som beholder sitt opprinnelige navn, og han er UTROLIGGG. JEG ELSKER HANNNNNNN. ÆÆÆÆÆÆÆÆ. hans er det første perspektivet vi leser fra, så det første må du vite at han ikke er et menneske. Han er Elisnore (labben deres, det eneste andre som også har navn fra Hamlet), eller mer spesifikt; han er laboratoriets operativsystem. veldig interessant, men hvis du har sett ironman eller spiderman filmene, så en han litt som de robotten, bare bedre. Horatio har faktiske følelser. Han er i teorien ikke no mer enn kameraene og sensorene sine, men i praksis er han så. mye. mer. og jeg elsker han.
jeg visste på første side at han hadde reele følelser (fordi det sto at han "managed to say" Haydens navn. Jeg aner ikke hvordan det var nok til å fullstendig clue meg inn, men det var det vettu.) allerede på side 15 (boka starter på side 13) visste jeg at han elska Hayden. Det var litt sånn 0 - 100 real quick, men reaksjonen var mest skriking av glede fordi AHH HERREGUD??? Robot Horatio, som ikke er en fysisk robot med armer og slik, ELSKER Hayden :OOOO Det var litt gøy, fordi han sier det ikke rett ut før KJEMPELANGT inn i boka, men det er så ÅPENBART, det er faktsik utrolig vakkert hvor lett det er å se det uten at det faktisk er eksplisitt skrevet. Det som clua meg inn var setninga; "...making it look like his hand is all that is holding him upright. It shows up harshly against the black and white text, the only thing Horatio can pay attention to instead of the research writ underneath, the crawling veins snaking underneath his paling skin. Fragile and yet solid and always a world away. Impossible for Horatio to support." trengte ikke alt det for å se det, bare "Fragile and yet solid and always a world away. Impossible for Horatio to support.", men jeg ville gi litttt kontekst.
Det er faktisk en ting som gjør det at Horatio elsker Hayden enda bedre, og det er at Hayden har en "neuromapper", som i begynnelsen av boka ikke er tilkobla, men som tilkobles, og er basically en direkt lenke mellom Hayden og Horatio. Den gir Horatio tilgang til Haydens tanker, følelser, og KROPP???? han har tilgang til hans NERVESYSTEMM????? Dette kommer tilbake seinere, det er en GRUNN til at det står "sexy" i anbefalingene inni boka O-O Jeg tror ikke engang Hayden visste at Horatio hadde tilgang til det før vi fant ut av det. fordi Horatio bare casually FLYTTER ARMEN HANS???? jeg elsker det så høyt. også har de samtaler inni hodet til Hayden ofte også, fordi de trenger ikke snakke høyt til hverandre lenger (men de gjør det fordet, og herregud, måten det blir brukt som et virkemiddel i denne boka er helt fantastisk. det er altså så bra gjort. noen ting er for vanskelig for Hayden å si høy, så han sier det i hodet, og så er Horatio sånn "hvis du har det bra, er det en grunn til at du ikke sier det høyt" og det er bare så nusselig og best og AH. elsk, elsk.)
btw, i boka er Hayden og Felicia eks-kjærester. trodde det kom til å være et problem, men faktisk ikke. på slutten av boka er de venner, til tross for det hele. overraskende gode venner, óg. Jeg liker vennskapsdynamikken deres. sto skikkelig i kontrast med hvor intense de var under selve handlinga, når de var låst inne i elisnore, og ho ville drepe han, og han ville drepe onkelen. Det var mye som skjedde, og så SYKT mange følelser også. Herregud, alle sidene var interessante å lese. Det var faktisk to scener hvor de kyssa, men begge var for å dele informasjon med hverandre som onkelen ikke skulle vite om (fordi det er kameraer overalt, og han har tilgang til dem. Horatio var til og med med på planen deres hver gang de kyssa, og OMG etter første gang... the spice, the spICEE ETTER AT FELICIA STAKK!?!?! HVORDANNN. Horatio, my man, my bro, KYSSA HAYDEN??? HÆ. men også OMG OMG OMG SÅ SØTT OG NUSSELIG Og hayden bare "touch me" og horatio gjorde det (ikke veldig sex typ, men mest sånn for nysgjerrighetens skyld, fordi horatio kan kjenne han gjennom nervesystemet hans, og gå gjennom kroppen hans, og Hayden kan føle det, fordi de er fullstendig kobla sammen, det er så sinnsykt kult.(side 219, for el record.) og siden Horatio ikke er menneske (og fordi han elsker Hayden) så vil han på en måte kjenne hvordan det føles?? (rettelse, kjenne hvordan Hayden føles. han kan ikke fysisk ta på han fordi han ikke har hender, og det på et vis problemet hans gjennom hele boka.) Det er faktisk en ting som er ganske nusselig før de blir kobla sammen via neuromapper dingsen, fordi en måte horatio "tar på" Hayden på for å trøste ham når han finner farens døde kropp, er å øke temperaturen litt, og sende varm luft i retning Hayden. Det var så søtt å lese, jeg visste jo ikke at kan kom til å bli kobla til han så jeg bare "åååå! det er så koselig, er det hans måte å ta på han på?" fordi Hayden merka det også. ugh, det er så mange grunner til å elske Horatiooooo.
og bro, andre gang. ikke andre gang Hayden og Felicia kysser, det var bare for å gi noen brev (SOM ER WHA=FKOEFKE GRUNNEN TIL SÅ MANGE DRAP OG ÆANIFEO). men andre gang horatio og hayden bedriver sine aktiviteter O_o OOOOoo spice. Det er egentlig litt artig del, fordi det er RETT etter et drap. SEKUNDER nesten. Sykt brutalt drap, og de bare "mhm jupp, calls for sexytime" O_o men jeg skjønner det litt også, fordi det var ganske mange følelser i den delen, og det var bygd opp til det, og det var mest fascinerende hvordan det hele kom til å fungere, og det var faktisk ikke skrevet dårlig heller. Det var kanskje ikke sånn man skulle tro, med tanke på tradisjonell sex, men det var det hovedfokuset på følelser og ikke handlinger som jeg syntes er veldig vakkert i sånne scener, så jeg beundra mest skrivemåten og måten man kunne føle en slags desperasjon fra dem; jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det, men det slo fast ganske hardt at begge to elsker hverandre på det tidspunktet der iallefall.
men det er faktisk ikke der deres kjærlighet kommer mest fram (btw, det er en ting jeg syns er så gøy fra hamlet. fordi jeg nevnte det tidligere, men Horatio og Hamlet har faktisk en bedre kjærlighetshistorie enn det hamlet og ophelia har. horatio's sin eneste rolle i hamlet, er å være hamlet sin venn. eller "venn" ;) om du er meg. til og med ophelia har bare rollen som "polonius's daughter". Shakespeare mente jo selvfølgelig ikke å skrived det sånn, men seriøst; les hamlet og fortell meg at det ikke er kjærlighet ved første introduksjon. Hamlet tror på horatio, no questions asked, selv om han forteller ham at han så faren hans som et SPØKELSE. han bare "goddamn, beautiful, what wonderful news! where, say you?" OPHELIA COULD NEVER) , fordi i scenen før de kommer seg ut er hele samtalen deres BEST. og horatio OFRER SEG SELV FOR HAYDEN SÅNN AT HAYDEN IKKE TAR LIVET LITT D':
(05.10.2023 OPPDATERING FORDI HERRREGUUD JEG LESTE SISTE SIDA I HAMLET IGJEN OG EN AV ANNOTERINGENE JEG IKKE HADDE LEST FØR OG DUDE; JEG TROR JEG MISTA LUNGENE, HJERTE STOPPA I SÅNN 50 MINUTTER OG JEG MÅTTE BARE SKRIVE DET ET STED, FORDI WOW OWOWOWOWOW HAMLET ER BEDRE ENN JEG NOENSINNE FØR TENKTE. mens hamlet ligger og dør, er selvfølgelig horatio hjerteknust og veldig trist (noe som kommer veldig godt fram i lydboka fra BBC ;) den er helt himmelsk, jeg kan ikke anbefale den NOK) men SÅ, en linje som jeg hadde oversett litt (syns den var søt, men forsto den ikke) var:
"Never believe it; I am more an antique Roman than a Dane"
hva kan nå dette bety, hører jeg deg si. JO ALTSÅ, DET BETYR DET SAMME SOM HIMMELEN OG ALT TING GODT, DET KAN JEG TRYGT SI, FORDI AAHHFUEHOIHEIH. på annoteringssida i boka står det, under 190, dette (som en forklaring på hva Horatio mente):
"I am more like an ancient Roman than a Dane (for I am prepared to prove my loyalty by committing suicide."
!!!!!!!!!!!!!!!!!!! OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO. også prøver han å ta koppen med gift også, han sier "here's yet some liquor left" og hamlet bare "NOOOOO, what the HELL horatio, stop that. As thou'rt a man, give me the cup. Let go, by heaven I'll ha't!" VAKKERT!? NYDELIG!? dette har åpna opp en helt ny verden for meg, assa. Jeg visste ikke hva dette betydde før nå. jeg hadde en tanke om hva de mente i denne scenen fra før, som er hvorfor jeg elska den, men jeg visste ikke at den på noen måte kunne bli bedre enn det jeg forventa.
Ikke nok med det, men det forklarer også hvorfor Horatio "drepte" seg selv på slutten av The Death I Gave Him, PÅ GRUNN AV AKKURAT DETTE. wowowoow laga stables, og de skinner. jeg er så forelska. uansett, det jeg skrev igår fortsetter som følger:)
MEN SÅÅ, (omg omg skulle egt ikke skrive så mye) HELT PÅ SLUTTEN, SKRIVER HAYDEN I JOURNALEN SIN, HVOR HAN SKRIVER TIL HORATIO OM TING HAN KOMMER TIL Å GJØRE, IKKE TING HAN HAR GJORT. så selvfølgelig sitter jeg å gråter og hyler, fordi herregud, mener du det jeg tror du mener, my bro hayden??? skal du virkelig bygge horatio igjen?? kan det være sant? please please please please please. OG SÅ GJETT HVA??? CONFIRMED. DET. ER. CONFIRMED:
"hows the project coming along?" she asked me. (han skriver i journal btw, så det er førstepersonsperspektiv. det er ikke det i mesteparten av boka. btw the er perspektiv fra teksting også.)
"Slow going," I told her, "but it's getting there." (jeg våga nesten ikke håpe. i et lite sekund tenkte jeg nesten det var han som skrev boka, men det virka litt ulogisk på det 2123 greiene, så jeg gikk tilbake til å håpe at det var horatio han snakka om, selv om jeg var redd for at det var for mye å hope. gjennom hele greia skrev han "you'll laugh at me" (you WILL) "I'll tell you anything" (I WILL) "I assure you, Horatio" han skriver til Horatio. alt sammen. sååååå, når han sa--)
"What we mean, of course, is you." (--så trodde jeg nesten jeg døde. herrreeeeguuuuuuuud. HERREGUUUUUDDDD. jeg måtte legge fra meg boka og felle noen tårer. ok, jeg gråt ikke, men jeg gråt på innsida fordi WOOOOW YESS, HORATIOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO)
oi wow Jeg har sitti og skrevet i over to timer nå, så jeg tror nesten jeg må stoppe før jeg rekker å skrive hele boka om igjen (Som om jeg ikke har gjort det allerede, dette er 2576 ord assa.). Tror den fortjener rangeringa som "tidenes favoritt", jeg.
Om du har lest helt til hit, så... håper jeg ikke skrev for mange feil haha, jeg skrev mest basert på følelsene mine, så mye av det som står her gir sikkert ikke så mye mening, men.
herregud...
For å være helt ærlig var jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg kom til å like denne boka etter at jeg leste noen av reviewsa, fordi måten de snakka om boka og karakterene på påvirka min mening om den på et negativt vis allerede før jeg hadde begynt å lese. Men jeg var også veldig spendt på å lese boka fordi hele premissen virka så jævvlig interessant (HAMLET RETELLING. HAMLET. Det finnes ikke no bedre enn hamlet. men ikke nok med det, det var også Sci-fi, locked-room mysterie, og (kanskje mest passende av alt) en homofilsk sideplot. alle disse tinga elsker jeg i bøker, så selvfølgelig måtte jeg lese den. og det var det første jeg gjorde når jeg fikk den, óg)
Jeg visste hva det grunnleggende som kom til å skje i boka kom til å være, fordi jeg har jo lest hamlet, og dette er jo en hamlet retelling, men den var faktisk så overraskende spennede og bra selv om jeg kjente til det grunnleggende. fordi MYE av det som skjedde i boka var helt uforutsigbart, og WOW hvor jeg elska hvordan den var skrevet. Disse karakterene er helt seg selv, samtidig som de bærer preg av de originale karakterene fra hamlet.
Hamlet, eller Hayden (jeg begynte å elske navnet hans mer og mer mens jeg leste boka), er vidunderlig. jeg elsker han av hele mitt hjerte. Selv etter alt han gjore er han så UTROLIG ELSKBAR UGHHHH, han er så beesssstttttt.
han er LIVREDD for å dø. så han (og faren, men mest han) finner opp noe som skal motvirke døden; Sisyphus formula. Det er sånn hans far ender opp død, fordi noen (og de som har lest hamlet veit hvem) ville ha forskninga deres. og alt er helt crazyyyyy. Haydens mor er ikke i bilde i mesteparten av boka, som fikk meg til å lure på hvordan ho skulle bli knytta inn, fordi ho har en ganske stor rolle i hamlet: Ho er gift med onkelen.
og WOW. Måten hennes karakter (ho heter Helen btw, ikke gertrude.) er i denne boka! wow. ho har ikke en stor-stor rolle, men ho SPILLER en stor rolle for handlinga. jeg gjetta meg til det så snart onkelen (Charles Lichfield, ikke Claudius) sa "she" (om du leser boka, SOM DU MÅÅÅÅ, kommer du til å forstå hva jeg mener. Det var så uventa men samtidig ga det så mye mening, men så var det helt TRAGISK, og UGHHH FOR MANGE FØLELSERRR)
Felicia Xia (ho er Ophelia) har egentlig ganske lite til felles med hennes opprinnelige karakter. Alle veit at Ophelia dreper seg selv i hamlet, det er egentlig nesten det eneste ho gjør (bortsett fra å gå helt batshit insane mot slutten av livet sitt, hvor ho bare går rundt og gråter og plutselig begynner å synge. veldig interessant type i hamlet haha) for det første, Felicia dreper ikke seg selv. Ho er også veldig seg selv i denne boka (en person beskrev ho som "girlbossy", noe som jeg ikke likte og var redd for at ho kom til å bli i boka, MEN da jeg leste synes jeg faktisk ho ikke var sånn i det hele tatt. Ho var veldig bestemt, men jeg følte på en måte at jeg kunne forstå hennes karakter. kanskje ikke relatere til ho, men ho var skrevet på en måte som jeg likte veldig godt. Ho har ikke sånn ho var for å være det hvis det gir mening (noe som jeg ofte føler at "girlbossy" karakterer er), men det var faktiske grunner der, og ho var fullstendig tolerabel. Jeg likte ho faktisk ganske godt. ikke alltid, men nok. Særlig på slutten av boka.
Noe ho delte med Ophelia var at ho har en far og en bror som er nevnt i boka. Faren Paul (Polonius i Hamlet.) og broren Arthur (kallenavn Art i boka, Laertes i hamlet. Han har ingenting til felles med Laertes, om han hadde det hadde han dødd, MEN DET GJORDE HAN IKKE :D det samme kan ikke bli sagt om Paul...)
Det var også en dude som het Gabriel Rasmussen, oftest referert til som bare Rasmussen. Jeg har ingen anelse hvem han er ment til å være. han hadde mer til felles med Laetres enn Arthur hadde av et par grunner... men annet enn det så syns jeg ikke han hadde no til felles med noen. jeg leste litt gjennom hamlet og lista av karakterer, og bare anntok at han var Guildernstein fordi han delte forbokstav. Rasmussen var lite viktig i fortellinga uansett, han var nesten ikke til stedet i handlinga, men jeg syns fremdeles litt synd på ham for det som skjedde. Ikke bare overlevde han å dø én gang, men så blir han faktsik drept- han blir banka opp av håndjern og KNIVSTUKKET av en penn eller hva faen, fullstendig sjokkerende å lese fordi det var HELT UVENTA. De hadde en såpass rolig stevning, selv om Rasmussen ikke hadde det så bra etter det som skjedde og var jævvla sint, men de bare gikk der lissom, og så BÆMMM; DREPT. det var en langsom død og, kakkars liten... han fortjente det ikke i det hele tatt egt. men for å være helt ærlig så så jeg det komme... og det var felicias feil, fordi i hennes perspektiv sa ho på et tidspunkt at ho var den eneste som kom ut av det hele uskadd. Minna meg om Hamlet, side 149-150 i min kopi av boka hvor absolutt ALLE dør (bortsett fra my broski Horatio. OMG horatio, har du lest hamlets siste ord til Horatio???? DRØMMEN ASSA. og så orda horatio sier etter at hamlet er død, omgomgomg jeg døde litt, tror jeg. langt mer romantisk tension enn det hamlet og ophelia noensinne hadde, det skal jeg bare si. lissom: "Now cracks a noble heart. Good night, sweet prince, And flights of angles sing thee to thy rest" UFGHSH hjertet mitt. hele side 150 er livet, assa.)
ANGÅENDE DET... HORATIOOOOOOOOOO. han er den eneste i denne boka som beholder sitt opprinnelige navn, og han er UTROLIGGG. JEG ELSKER HANNNNNNN. ÆÆÆÆÆÆÆÆ. hans er det første perspektivet vi leser fra, så det første må du vite at han ikke er et menneske. Han er Elisnore (labben deres, det eneste andre som også har navn fra Hamlet), eller mer spesifikt; han er laboratoriets operativsystem. veldig interessant, men hvis du har sett ironman eller spiderman filmene, så en han litt som de robotten, bare bedre. Horatio har faktiske følelser. Han er i teorien ikke no mer enn kameraene og sensorene sine, men i praksis er han så. mye. mer. og jeg elsker han.
jeg visste på første side at han hadde reele følelser (fordi det sto at han "managed to say" Haydens navn. Jeg aner ikke hvordan det var nok til å fullstendig clue meg inn, men det var det vettu.) allerede på side 15 (boka starter på side 13) visste jeg at han elska Hayden. Det var litt sånn 0 - 100 real quick, men reaksjonen var mest skriking av glede fordi AHH HERREGUD??? Robot Horatio, som ikke er en fysisk robot med armer og slik, ELSKER Hayden :OOOO Det var litt gøy, fordi han sier det ikke rett ut før KJEMPELANGT inn i boka, men det er så ÅPENBART, det er faktsik utrolig vakkert hvor lett det er å se det uten at det faktisk er eksplisitt skrevet. Det som clua meg inn var setninga; "...making it look like his hand is all that is holding him upright. It shows up harshly against the black and white text, the only thing Horatio can pay attention to instead of the research writ underneath, the crawling veins snaking underneath his paling skin. Fragile and yet solid and always a world away. Impossible for Horatio to support." trengte ikke alt det for å se det, bare "Fragile and yet solid and always a world away. Impossible for Horatio to support.", men jeg ville gi litttt kontekst.
Det er faktisk en ting som gjør det at Horatio elsker Hayden enda bedre, og det er at Hayden har en "neuromapper", som i begynnelsen av boka ikke er tilkobla, men som tilkobles, og er basically en direkt lenke mellom Hayden og Horatio. Den gir Horatio tilgang til Haydens tanker, følelser, og KROPP???? han har tilgang til hans NERVESYSTEMM????? Dette kommer tilbake seinere, det er en GRUNN til at det står "sexy" i anbefalingene inni boka O-O Jeg tror ikke engang Hayden visste at Horatio hadde tilgang til det før vi fant ut av det. fordi Horatio bare casually FLYTTER ARMEN HANS???? jeg elsker det så høyt. også har de samtaler inni hodet til Hayden ofte også, fordi de trenger ikke snakke høyt til hverandre lenger (men de gjør det fordet, og herregud, måten det blir brukt som et virkemiddel i denne boka er helt fantastisk. det er altså så bra gjort. noen ting er for vanskelig for Hayden å si høy, så han sier det i hodet, og så er Horatio sånn "hvis du har det bra, er det en grunn til at du ikke sier det høyt" og det er bare så nusselig og best og AH. elsk, elsk.)
btw, i boka er Hayden og Felicia eks-kjærester. trodde det kom til å være et problem, men faktisk ikke. på slutten av boka er de venner, til tross for det hele. overraskende gode venner, óg. Jeg liker vennskapsdynamikken deres. sto skikkelig i kontrast med hvor intense de var under selve handlinga, når de var låst inne i elisnore, og ho ville drepe han, og han ville drepe onkelen. Det var mye som skjedde, og så SYKT mange følelser også. Herregud, alle sidene var interessante å lese. Det var faktisk to scener hvor de kyssa, men begge var for å dele informasjon med hverandre som onkelen ikke skulle vite om (fordi det er kameraer overalt, og han har tilgang til dem. Horatio var til og med med på planen deres hver gang de kyssa, og OMG etter første gang... the spice, the spICEE ETTER AT FELICIA STAKK!?!?! HVORDANNN. Horatio, my man, my bro, KYSSA HAYDEN??? HÆ. men også OMG OMG OMG SÅ SØTT OG NUSSELIG Og hayden bare "touch me" og horatio gjorde det (ikke veldig sex typ, men mest sånn for nysgjerrighetens skyld, fordi horatio kan kjenne han gjennom nervesystemet hans, og gå gjennom kroppen hans, og Hayden kan føle det, fordi de er fullstendig kobla sammen, det er så sinnsykt kult.(side 219, for el record.) og siden Horatio ikke er menneske (og fordi han elsker Hayden) så vil han på en måte kjenne hvordan det føles?? (rettelse, kjenne hvordan Hayden føles. han kan ikke fysisk ta på han fordi han ikke har hender, og det på et vis problemet hans gjennom hele boka.) Det er faktisk en ting som er ganske nusselig før de blir kobla sammen via neuromapper dingsen, fordi en måte horatio "tar på" Hayden på for å trøste ham når han finner farens døde kropp, er å øke temperaturen litt, og sende varm luft i retning Hayden. Det var så søtt å lese, jeg visste jo ikke at kan kom til å bli kobla til han så jeg bare "åååå! det er så koselig, er det hans måte å ta på han på?" fordi Hayden merka det også. ugh, det er så mange grunner til å elske Horatiooooo.
og bro, andre gang. ikke andre gang Hayden og Felicia kysser, det var bare for å gi noen brev (SOM ER WHA=FKOEFKE GRUNNEN TIL SÅ MANGE DRAP OG ÆANIFEO). men andre gang horatio og hayden bedriver sine aktiviteter O_o OOOOoo spice. Det er egentlig litt artig del, fordi det er RETT etter et drap. SEKUNDER nesten. Sykt brutalt drap, og de bare "mhm jupp, calls for sexytime" O_o men jeg skjønner det litt også, fordi det var ganske mange følelser i den delen, og det var bygd opp til det, og det var mest fascinerende hvordan det hele kom til å fungere, og det var faktisk ikke skrevet dårlig heller. Det var kanskje ikke sånn man skulle tro, med tanke på tradisjonell sex, men det var det hovedfokuset på følelser og ikke handlinger som jeg syntes er veldig vakkert i sånne scener, så jeg beundra mest skrivemåten og måten man kunne føle en slags desperasjon fra dem; jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det, men det slo fast ganske hardt at begge to elsker hverandre på det tidspunktet der iallefall.
men det er faktisk ikke der deres kjærlighet kommer mest fram (btw, det er en ting jeg syns er så gøy fra hamlet. fordi jeg nevnte det tidligere, men Horatio og Hamlet har faktisk en bedre kjærlighetshistorie enn det hamlet og ophelia har. horatio's sin eneste rolle i hamlet, er å være hamlet sin venn. eller "venn" ;) om du er meg. til og med ophelia har bare rollen som "polonius's daughter". Shakespeare mente jo selvfølgelig ikke å skrived det sånn, men seriøst; les hamlet og fortell meg at det ikke er kjærlighet ved første introduksjon. Hamlet tror på horatio, no questions asked, selv om han forteller ham at han så faren hans som et SPØKELSE. han bare "goddamn, beautiful, what wonderful news! where, say you?" OPHELIA COULD NEVER) , fordi i scenen før de kommer seg ut er hele samtalen deres BEST. og horatio OFRER SEG SELV FOR HAYDEN SÅNN AT HAYDEN IKKE TAR LIVET LITT D':
(05.10.2023 OPPDATERING FORDI HERRREGUUD JEG LESTE SISTE SIDA I HAMLET IGJEN OG EN AV ANNOTERINGENE JEG IKKE HADDE LEST FØR OG DUDE; JEG TROR JEG MISTA LUNGENE, HJERTE STOPPA I SÅNN 50 MINUTTER OG JEG MÅTTE BARE SKRIVE DET ET STED, FORDI WOW OWOWOWOWOW HAMLET ER BEDRE ENN JEG NOENSINNE FØR TENKTE. mens hamlet ligger og dør, er selvfølgelig horatio hjerteknust og veldig trist (noe som kommer veldig godt fram i lydboka fra BBC ;) den er helt himmelsk, jeg kan ikke anbefale den NOK) men SÅ, en linje som jeg hadde oversett litt (syns den var søt, men forsto den ikke) var:
"Never believe it; I am more an antique Roman than a Dane"
hva kan nå dette bety, hører jeg deg si. JO ALTSÅ, DET BETYR DET SAMME SOM HIMMELEN OG ALT TING GODT, DET KAN JEG TRYGT SI, FORDI AAHHFUEHOIHEIH. på annoteringssida i boka står det, under 190, dette (som en forklaring på hva Horatio mente):
"I am more like an ancient Roman than a Dane (for I am prepared to prove my loyalty by committing suicide."
!!!!!!!!!!!!!!!!!!! OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO. også prøver han å ta koppen med gift også, han sier "here's yet some liquor left" og hamlet bare "NOOOOO, what the HELL horatio, stop that. As thou'rt a man, give me the cup. Let go, by heaven I'll ha't!" VAKKERT!? NYDELIG!? dette har åpna opp en helt ny verden for meg, assa. Jeg visste ikke hva dette betydde før nå. jeg hadde en tanke om hva de mente i denne scenen fra før, som er hvorfor jeg elska den, men jeg visste ikke at den på noen måte kunne bli bedre enn det jeg forventa.
Ikke nok med det, men det forklarer også hvorfor Horatio "drepte" seg selv på slutten av The Death I Gave Him, PÅ GRUNN AV AKKURAT DETTE. wowowoow laga stables, og de skinner. jeg er så forelska. uansett, det jeg skrev igår fortsetter som følger:)
MEN SÅÅ, (omg omg skulle egt ikke skrive så mye) HELT PÅ SLUTTEN, SKRIVER HAYDEN I JOURNALEN SIN, HVOR HAN SKRIVER TIL HORATIO OM TING HAN KOMMER TIL Å GJØRE, IKKE TING HAN HAR GJORT. så selvfølgelig sitter jeg å gråter og hyler, fordi herregud, mener du det jeg tror du mener, my bro hayden??? skal du virkelig bygge horatio igjen?? kan det være sant? please please please please please. OG SÅ GJETT HVA??? CONFIRMED. DET. ER. CONFIRMED:
"hows the project coming along?" she asked me. (han skriver i journal btw, så det er førstepersonsperspektiv. det er ikke det i mesteparten av boka. btw the er perspektiv fra teksting også.)
"Slow going," I told her, "but it's getting there." (jeg våga nesten ikke håpe. i et lite sekund tenkte jeg nesten det var han som skrev boka, men det virka litt ulogisk på det 2123 greiene, så jeg gikk tilbake til å håpe at det var horatio han snakka om, selv om jeg var redd for at det var for mye å hope. gjennom hele greia skrev han "you'll laugh at me" (you WILL) "I'll tell you anything" (I WILL) "I assure you, Horatio" han skriver til Horatio. alt sammen. sååååå, når han sa--)
"What we mean, of course, is you." (--så trodde jeg nesten jeg døde. herrreeeeguuuuuuuud. HERREGUUUUUDDDD. jeg måtte legge fra meg boka og felle noen tårer. ok, jeg gråt ikke, men jeg gråt på innsida fordi WOOOOW YESS, HORATIOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO)
oi wow Jeg har sitti og skrevet i over to timer nå, så jeg tror nesten jeg må stoppe før jeg rekker å skrive hele boka om igjen (Som om jeg ikke har gjort det allerede, dette er 2576 ord assa.). Tror den fortjener rangeringa som "tidenes favoritt", jeg.
Om du har lest helt til hit, så... håper jeg ikke skrev for mange feil haha, jeg skrev mest basert på følelsene mine, så mye av det som står her gir sikkert ikke så mye mening, men.