Scan barcode
ebokhyllami's review against another edition
2.0
Boka kunne vært skrevet på noen få linjer. Se avsnittet over... Hjelpes og trøste så lite troverdig denne boka var. Et par forsvarsadvokater som har bakgrunn fra rettssalen blir plutselig feltagenter og bryner seg mot profesjonelle leiemordere og internasjonale terrorister - og fikser brasene? Snakker meg om å strekke troverdigheten over alle støvleskaft (jepp, egendefinert uttrykk ;o) og undervurdere leserne! Ingen av karakterene oppfører seg i nærheten av noe som kunne vært reellt. Eneste troverdige "karakteren" oppi det hele er faktisk hunden til Sarah. Der var det ihvertfall et gjenkjennelig reaksjonsmønster! Resten faller helt gjennom.
Og dialogene da.. Spesielt de sannsynligvis påtenkt morsomme og sassy kommentarene til Paul's kjæreste. Aldersmessig er hun nok mellom 30-40, men prater som en tenåring mesteparten av tiden. Snakker meg om å irritere vettet av meg som leser. Platt. Idiotisk. Tanketomme fyll-kommentarer som det går 14 av på dusinet. Jeg trakk ikke på smilebåndet en eneste gang. Og i bakhodet kvernet hele tiden - dette er forsvarsadvokater ute i felten! De hører hjemme i en rettssal! Baahh...
Vi følger 3-4 grupper med mennesker gjennom boka. Historien er skrevet i fortid. Bortsett fra avsnittene om Paul Madriani. De er av en forunderlig ukjent årsak skrevet i første person, presens! Dette kunne kanskje ha vært et fungerende virkemiddel - i en annen bok, et annet sted og ihvertfall hos en annen forfatter! I denne boka får det meg kun til å tenke "å nei - nå er vi tilbake hos Madriani & Co igjen og nok en passiar med vås"... La de som kan action og thrillere skrive action og thrillere. Martini burde gå inn i seg selv og peke ut en ny retning for hans lead character Paul Madriani. Og fremfor alt så burde Paul bytte ut kjæresten - fortere enn svint! Nei dette fristet ikke til nærmere bekjentskap!
Og dialogene da.. Spesielt de sannsynligvis påtenkt morsomme og sassy kommentarene til Paul's kjæreste. Aldersmessig er hun nok mellom 30-40, men prater som en tenåring mesteparten av tiden. Snakker meg om å irritere vettet av meg som leser. Platt. Idiotisk. Tanketomme fyll-kommentarer som det går 14 av på dusinet. Jeg trakk ikke på smilebåndet en eneste gang. Og i bakhodet kvernet hele tiden - dette er forsvarsadvokater ute i felten! De hører hjemme i en rettssal! Baahh...
Vi følger 3-4 grupper med mennesker gjennom boka. Historien er skrevet i fortid. Bortsett fra avsnittene om Paul Madriani. De er av en forunderlig ukjent årsak skrevet i første person, presens! Dette kunne kanskje ha vært et fungerende virkemiddel - i en annen bok, et annet sted og ihvertfall hos en annen forfatter! I denne boka får det meg kun til å tenke "å nei - nå er vi tilbake hos Madriani & Co igjen og nok en passiar med vås"... La de som kan action og thrillere skrive action og thrillere. Martini burde gå inn i seg selv og peke ut en ny retning for hans lead character Paul Madriani. Og fremfor alt så burde Paul bytte ut kjæresten - fortere enn svint! Nei dette fristet ikke til nærmere bekjentskap!
More...