Scan barcode
linebacklund's review against another edition
challenging
dark
reflective
sad
tense
fast-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? It's complicated
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
4.0
katja00's review against another edition
dark
funny
reflective
sad
fast-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? No
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
rudi's review against another edition
2.0
Jeg begynte på denne boka uten å vite noen om den, og ble raskt fanget av mine egne fordommer. Jeg antok at det skulle være en roman om ei stakkars jente som ble gifta vekk til en grusom kar - men ble raskt veldig usikker på mine verdier da jeg sympatiserte mindre og mindre med jenta. Det viser seg at begge partene var forrådte, og at det var systemet boka var kritisk mot. Flaks!
Skram beskriver en situasjon jeg aldri vil kjenne på kroppen, og som jeg har minimal forutsetning til å forstå. Til tross for dette så føles det som om jeg kjenner den igjen og tror på den, men bare delvis. Uten at jeg vil gå inn på bokas slutt, så synes jeg at bokas (velretta) kritikk blir påsmurt så tykt etterhvert at den mista en del av sin troverdighet som et realistisk portrett. Kanskje kunne det gå så langt som boka beskriver, men jeg nekter å tro at dette er et representativ eksempel på den fæle situasjonen mange par var i (men heller et overdrevent eksempel for å understreke problemet). Det sagt så liker jeg begge karakterene. Den usympatiske Aurora/Ory er et gjenkjennelig resultat av en bobletilværelse, og dras mellom foraktet mot alt som går mot hennes verdier, og den samtidige nysgjerrigheten om det. Adolph Rieber med sitt grusomme raseri kunne lett blitt bokas skurk, men Skram passer på å yte ham rettferdighet ved å vise karakterens dybde.
Jeg tror boka kan fungere som et greit startpunkt om noen vil begynne å lese "klassisk" norsk litteratur, da både form og innhold burde være lett tilgjengelig for et moderne publikum. Innholdet er (bare) greit nok, og kan forhåpentlig gi mersmak for nye lesere.
Skram beskriver en situasjon jeg aldri vil kjenne på kroppen, og som jeg har minimal forutsetning til å forstå. Til tross for dette så føles det som om jeg kjenner den igjen og tror på den, men bare delvis. Uten at jeg vil gå inn på bokas slutt, så synes jeg at bokas (velretta) kritikk blir påsmurt så tykt etterhvert at den mista en del av sin troverdighet som et realistisk portrett. Kanskje kunne det gå så langt som boka beskriver, men jeg nekter å tro at dette er et representativ eksempel på den fæle situasjonen mange par var i (men heller et overdrevent eksempel for å understreke problemet). Det sagt så liker jeg begge karakterene. Den usympatiske Aurora/Ory er et gjenkjennelig resultat av en bobletilværelse, og dras mellom foraktet mot alt som går mot hennes verdier, og den samtidige nysgjerrigheten om det. Adolph Rieber med sitt grusomme raseri kunne lett blitt bokas skurk, men Skram passer på å yte ham rettferdighet ved å vise karakterens dybde.
Jeg tror boka kan fungere som et greit startpunkt om noen vil begynne å lese "klassisk" norsk litteratur, da både form og innhold burde være lett tilgjengelig for et moderne publikum. Innholdet er (bare) greit nok, og kan forhåpentlig gi mersmak for nye lesere.
More...