Take a photo of a barcode or cover
3.66 AVERAGE
3.66 AVERAGE
emotional
hopeful
inspiring
reflective
sad
tense
medium-paced
emotional
hopeful
informative
inspiring
reflective
sad
slow-paced
Plot or Character Driven:
Plot
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
Complicated
Flaws of characters a main focus:
Complicated
hopeful
informative
inspiring
sad
medium-paced
Plot or Character Driven:
Character
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
Yes
Diverse cast of characters:
Complicated
Flaws of characters a main focus:
Complicated
emotional
mysterious
reflective
sad
medium-paced
Plot or Character Driven:
Plot
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Complicated
Diverse cast of characters:
No
Flaws of characters a main focus:
No
Binas historia är en klimatdystopisk historia där du får följa tre olika personer som lever minst en livstid emellan. Vi får möta bioodlaren och fröhandlaren William i England 1852, George även han biodlare i USA 2007 och Tao som under slavliknande förhållande är handpollinerare i Kina 2098. Det som förenar dessa historier är hur bidöden sprider sig över världen och hur detta i en inte allt för långt famtida liv kommer påverka hela det ekologiska systemet. Utan pollinering, inga växter, ingen mat, inga människor.
Läs min recension här: https://litteraturkvalster.wordpress.com/2019/07/29/binas-historia-av-maja-lunde/
Läs min recension här: https://litteraturkvalster.wordpress.com/2019/07/29/binas-historia-av-maja-lunde/
A well-crafted, important novel that is not just about life with and without bees and what our actions do to the world around us, but also what we do to ourselves as individuals and a race. Despite the "twists" being fairly obvious, the three independent stories of past, present and future flow together nicely. Especially the vision of the future is hard to read for it sounds all too plausible. The human race is pretty fucked.
Tre eller fire stjerner, jeg er ikke helt sikker ennå.
Jeg kan starte med å fortelle hva jeg synes om slutten. Jeg syns den var veldig fin og likte den kjempegodt. Den bandt de tre ulike historiene sammen på en måte som var trist, men samtidig vekket en del varme følelser innvendig. Akkurat den siste lille plottwisten som bandt den tredje historien med de to andre så jeg ikke komme, og det er nok derfor det klarte å røre ved meg.
Resten av boken, derimot, var veldig forutsigbar. Allerede veldig tidlig spådde jeg tre av de største twistene som kom, og det hindret jo selvfølgelig spenninga. Det blir litt kjedelig å lese når man vet hva som skjer 300 sider før det faktisk skjer, før det er ment å komme som en "bombe" som skal overraske oss. Det var virkelig ikke vanskelig å se de store linjene, men mindre detaljer som ble forklart langs veien var jo med å gi økt forståelse for hvorfor ting skjedde eller var som de var.
Noe, som for meg var veldig ødeleggende, var måten vi ble presentert dette med Kollapsen på, og hvordan verden ble slik den er i 2098 - årstallet Tao sin historie foregår i. Svært lite ble fortalt underveis, isteden ble all informasjon klatta inn i et kapittel ganske nærme slutten, og det ble skrevet som en nesten ren faktatekst. I dette årstallet skjedde det... Ti år senere skjedde dette.... Det er den minst interessante måten den forholdsvis dystopiske verdenen kunne blitt presentert på, noe som er synd med tanke på at den i realiteten er ganske urovekkende. Det er jo faktisk en virkelighet som kan bli vår fremtid, og jeg hadde likt mye bedre hvis vi hadde blitt VIST hva som skjedde, ikke bare blitt fortalt det punktvis i løpet av fem sider på slutten.
Det jeg ble mest investert i å lese om var forholdene mellom de ulike foreldrene og barna deres. Jeg har jo ikke barn selv, så personlig har jeg bare opplevd dette forholdet fra en side. Det var veldig hjertevarmende og hjerteskjærende og se hvordan disse foreldrene gikk igjennom mange av de samme konfliktfylte følelsene som oss barna deres gjør - skam, det store ønske om å gjøre den andre stolt, ønske om å snakke, få god kontakt, men ikke vite hvordan. Det viser litt at man ikke vokser vekk fra usikkerheten, at når man er voksen har man ikke automatisk stålkontroll på alt, og selv om foreldre ofte er superhelter i barnas øyne, er også de sårbare på sine områder. Forholdet mellom George og Tom var det som grep mest tak i meg, fordi jeg så mye av meg selv i dem begge to.
Alt i alt synes jeg det er mye bra i Bienes Historie, og mye som kunne blitt gjort bedre. Spesielt i Tao sine kapitler var det mye mangler, i forhold til det å bygge og vise en fremtidig verden. Forutsigbarheten er også noe som trekker ned. Jeg vil likevel anbefale folk å lese den på grunn av det viktige emne den tar opp, nettopp dette med bienes forsvinning - det er så utrolig viktig og relevant i forhold til alt som foregår nå, og noe boken gjorde veldig bra var å vise hvor trist, grusomt og alvorlig dette er, både for det globale samfunn og for hvert enkelt individ. Jeg synes det var litt ekstra dystert å lese boken nå som Corona-viruset har begynt å spres for fullt - verden føles plutselig litt skjørere.
Jeg kan starte med å fortelle hva jeg synes om slutten. Jeg syns den var veldig fin og likte den kjempegodt. Den bandt de tre ulike historiene sammen på en måte som var trist, men samtidig vekket en del varme følelser innvendig. Akkurat den siste lille plottwisten som bandt den tredje historien med de to andre så jeg ikke komme, og det er nok derfor det klarte å røre ved meg.
Resten av boken, derimot, var veldig forutsigbar. Allerede veldig tidlig spådde jeg tre av de største twistene som kom, og det hindret jo selvfølgelig spenninga. Det blir litt kjedelig å lese når man vet hva som skjer 300 sider før det faktisk skjer, før det er ment å komme som en "bombe" som skal overraske oss. Det var virkelig ikke vanskelig å se de store linjene, men mindre detaljer som ble forklart langs veien var jo med å gi økt forståelse for hvorfor ting skjedde eller var som de var.
Noe, som for meg var veldig ødeleggende, var måten vi ble presentert dette med Kollapsen på, og hvordan verden ble slik den er i 2098 - årstallet Tao sin historie foregår i. Svært lite ble fortalt underveis, isteden ble all informasjon klatta inn i et kapittel ganske nærme slutten, og det ble skrevet som en nesten ren faktatekst. I dette årstallet skjedde det... Ti år senere skjedde dette.... Det er den minst interessante måten den forholdsvis dystopiske verdenen kunne blitt presentert på, noe som er synd med tanke på at den i realiteten er ganske urovekkende. Det er jo faktisk en virkelighet som kan bli vår fremtid, og jeg hadde likt mye bedre hvis vi hadde blitt VIST hva som skjedde, ikke bare blitt fortalt det punktvis i løpet av fem sider på slutten.
Det jeg ble mest investert i å lese om var forholdene mellom de ulike foreldrene og barna deres. Jeg har jo ikke barn selv, så personlig har jeg bare opplevd dette forholdet fra en side. Det var veldig hjertevarmende og hjerteskjærende og se hvordan disse foreldrene gikk igjennom mange av de samme konfliktfylte følelsene som oss barna deres gjør - skam, det store ønske om å gjøre den andre stolt, ønske om å snakke, få god kontakt, men ikke vite hvordan. Det viser litt at man ikke vokser vekk fra usikkerheten, at når man er voksen har man ikke automatisk stålkontroll på alt, og selv om foreldre ofte er superhelter i barnas øyne, er også de sårbare på sine områder. Forholdet mellom George og Tom var det som grep mest tak i meg, fordi jeg så mye av meg selv i dem begge to.
Alt i alt synes jeg det er mye bra i Bienes Historie, og mye som kunne blitt gjort bedre. Spesielt i Tao sine kapitler var det mye mangler, i forhold til det å bygge og vise en fremtidig verden. Forutsigbarheten er også noe som trekker ned. Jeg vil likevel anbefale folk å lese den på grunn av det viktige emne den tar opp, nettopp dette med bienes forsvinning - det er så utrolig viktig og relevant i forhold til alt som foregår nå, og noe boken gjorde veldig bra var å vise hvor trist, grusomt og alvorlig dette er, både for det globale samfunn og for hvert enkelt individ. Jeg synes det var litt ekstra dystert å lese boken nå som Corona-viruset har begynt å spres for fullt - verden føles plutselig litt skjørere.
Wasn't a fan of the parent-child stuff... kinda grossed me out.
reflective
medium-paced
Plot or Character Driven:
A mix
Strong character development:
No
Loveable characters:
No
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
No
dark
emotional
informative
inspiring
mysterious
fast-paced
Plot or Character Driven:
A mix
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Yes
Diverse cast of characters:
No
Flaws of characters a main focus:
Yes