Scan barcode
lyktestolpe's review
dark
emotional
reflective
sad
tense
medium-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? It's complicated
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? Yes
- Flaws of characters a main focus? Yes
4.0
To nydelige karakterportretter av Tor og Liam, sterk tematikk som dessverre er alt for aktuell.
To ting trakk denne litt ned for meg:
Det er et språklig oppheng for meg, men Øxnevad har en tendens til å bruke veldig mange adjektiver, særlig fargene på ting. For meg ble dette etter hvert såpass påtrengende at jeg begynte å irritere meg over det. Det er ikke alltid jeg har behov for å vite fargene på det jeg leser om, og det virket heller ikke som om de hadde noe særlig til tematisk betydning, annet enn å beskrive hvordan ting så ut. Dette ble et distraherende element som tynget ned mange ellers både presise og gode beskrivelser.
Ting nummer to:
Den første delen er langsom, mens slutten føles litt forhastet. Særlig begynnelsen er preget av lange og litt omstendelige beskrivelser, og selv om det aldri ble kjedelig og det gjorde at jeg ble godt kjent med de to hovedpersonene, føltes det likevel som om alt gikk veldig fort etter del 2.
På en måte kan dette kanskje være intendert rent tematisk - forventningene som tas opp under den lange, ubehagelige kjøringen mot Riksen, idéen om at alt kommer til å bli bedre etter timen til Liam, blir raskt punktert. Timen får alt til å rase sammen, og på en måte virker det sterkere på meg at det går så kort tid fra timen til bokas (impliserte) tragiske slutt. At legen, med sine gammeldagse holdninger, og sin maktposisjon over Liam, i praksis ødelegger livet hans på knappe 20 minutter. Jeg liker den åpne slutten, og hvordan den er fortalt - men det var litt frustrerende som leser å forholde seg til en halv bok med seig og langsom roadtrip, for så at boka «endrer gir» og plutselig går kjempefort. Jeg skulle gjerne fått lov å bruke litt mer tid sammen med Tor, og fått enda litt mer innsikt i hvordan han opplevde legebesøket, egen kjønnsrolle, og egen legning.
Tross det som trakk boka ned for meg, vil jeg varmt anbefale den til andre, da Øxnevad har skapt to fine, kompliserte og vanskelige romankarakterer, og særlig møtet med Riksen er rystende men dessverre også altfor realistisk. Jeg hørte lydbokversjonen, veldig fint lest på Stavangerdialekt.
To ting trakk denne litt ned for meg:
Det er et språklig oppheng for meg, men Øxnevad har en tendens til å bruke veldig mange adjektiver, særlig fargene på ting. For meg ble dette etter hvert såpass påtrengende at jeg begynte å irritere meg over det. Det er ikke alltid jeg har behov for å vite fargene på det jeg leser om, og det virket heller ikke som om de hadde noe særlig til tematisk betydning, annet enn å beskrive hvordan ting så ut. Dette ble et distraherende element som tynget ned mange ellers både presise og gode beskrivelser.
Ting nummer to:
Den første delen er langsom, mens slutten føles litt forhastet. Særlig begynnelsen er preget av lange og litt omstendelige beskrivelser, og selv om det aldri ble kjedelig og det gjorde at jeg ble godt kjent med de to hovedpersonene, føltes det likevel som om alt gikk veldig fort etter del 2.
På en måte kan dette kanskje være intendert rent tematisk - forventningene som tas opp under den lange, ubehagelige kjøringen mot Riksen, idéen om at alt kommer til å bli bedre etter timen til Liam, blir raskt punktert. Timen får alt til å rase sammen, og på en måte virker det sterkere på meg at det går så kort tid fra timen til bokas (impliserte) tragiske slutt. At legen, med sine gammeldagse holdninger, og sin maktposisjon over Liam, i praksis ødelegger livet hans på knappe 20 minutter. Jeg liker den åpne slutten, og hvordan den er fortalt - men det var litt frustrerende som leser å forholde seg til en halv bok med seig og langsom roadtrip, for så at boka «endrer gir» og plutselig går kjempefort. Jeg skulle gjerne fått lov å bruke litt mer tid sammen med Tor, og fått enda litt mer innsikt i hvordan han opplevde legebesøket, egen kjønnsrolle, og egen legning.
Tross det som trakk boka ned for meg, vil jeg varmt anbefale den til andre, da Øxnevad har skapt to fine, kompliserte og vanskelige romankarakterer, og særlig møtet med Riksen er rystende men dessverre også altfor realistisk. Jeg hørte lydbokversjonen, veldig fint lest på Stavangerdialekt.
Content Warnings
Graphic: Suicide and Transphobia
amalielisabeth's review
emotional
reflective
sad
medium-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? Yes
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? Yes
- Flaws of characters a main focus? Yes
4.25
Content Warnings
Graphic: Transphobia
eitrlund's review
som mange har sagt før meg: føkk riksen.
Content Warnings
Graphic: Transphobia
Moderate: Homophobia
More...