Take a photo of a barcode or cover
A review by synnereads
Kvinnen i buret by Jussi Adler-Olsen
dark
funny
hopeful
3.5
Dette er den første ordentlige krimboka jeg har lest fra samtidslitteraturen (de tre Agatha Christie-bøkene jeg har lest telles vel ikke). Dette er egentlig ganske utrolig, med tanke på hvor vanvittig mye krim jeg har sett på TV.
Derfor var jeg naturlig nok ganske spent på denne boka.
Og jeg syns ikke at den var så verst!
Den var underholdende hele veien gjennom, og selv om det skjedde fæle ting, var tonen lett og tidvis humoristisk.
Hovedpersonen, politietterforskeren Carl Mørck, er av den klassiske furtne og gretne typen, som ikke er så opptatt av om politiarbeidet gjøres etter boka, eller om det er greit å legge an på psykologen sin eller ei. Ja, og så sliter han med sorg, skyld, skam, ensomhet, og alt det der.
Å se verden gjennom hans øyne var i blant underholdende (han er jo i det minste ærlig om hvordan han ser verden!), men også litt frustrerende.
Det er nemlig litt begrensa hvor mye jeg gidder å lese om menns betraktninger rundt kvinners gulnende tenner, og om pupper (at ikke menn går lei – jeg forstår ikke!)
Assad, derimot – assistenten – han var det utelukkende en fryd å bli kjent med. Han var virkelig et friskt pust inn i Carls depressive verden.
Samla sett, var dette en solid krim/thriller. God underholdning, men boka gjorde ikke nok inntrykk på meg/var ikke interessant nok til at det blir noe mer enn 3,5⭐️ fra meg.
Derfor var jeg naturlig nok ganske spent på denne boka.
Og jeg syns ikke at den var så verst!
Den var underholdende hele veien gjennom, og selv om det skjedde fæle ting, var tonen lett og tidvis humoristisk.
Hovedpersonen, politietterforskeren Carl Mørck, er av den klassiske furtne og gretne typen, som ikke er så opptatt av om politiarbeidet gjøres etter boka, eller om det er greit å legge an på psykologen sin eller ei. Ja, og så sliter han med sorg, skyld, skam, ensomhet, og alt det der.
Å se verden gjennom hans øyne var i blant underholdende (han er jo i det minste ærlig om hvordan han ser verden!), men også litt frustrerende.
Det er nemlig litt begrensa hvor mye jeg gidder å lese om menns betraktninger rundt kvinners gulnende tenner, og om pupper (at ikke menn går lei – jeg forstår ikke!)
Assad, derimot – assistenten – han var det utelukkende en fryd å bli kjent med. Han var virkelig et friskt pust inn i Carls depressive verden.
Samla sett, var dette en solid krim/thriller. God underholdning, men boka gjorde ikke nok inntrykk på meg/var ikke interessant nok til at det blir noe mer enn 3,5⭐️ fra meg.