A review by ingeborg_frey
Monstermenneske by Kjersti A. Skomsvold

Jeg har ikke ord!!!
Boken om å ikke være redd.

Skomsvold viser sin egen utvikling gjennom hvordan språket endrer seg i boka - boka er SELVE anstrengelsen (og ikke en beskrivelse av anstrengelsen) av hennes tilblivelse. Om å ikke være redd. Om hvordan hvert nye inntrykk bygger på det som kommer før men likevel er noe nytt, hva som skjer når man finner en måte å leve på/håndtere verden på (i hennes tilfelle, skriving) som kanskje virker litt for godt? I første omgang er skrivingen et forsøk på å menneskeliggjøre seg selv, for å etablere et bevis på egen eksistens når tilværelsen er så stillestående og livløs. Så skal frykten skrelles vekk når den bestselgende forfatteren har skrevet seg ut av "kjelleren", men verden er stor og skrivingen blir en virkelighetsflukt, Skomsvolds forhold til realiteten filtreres gjennom mennesketilværelsen-muliggjøres-av-skrivingen-mekanismen hun har lært seg. Fra å skape et menneske av seg selv ved å skrive, til å skrive for å skape en verden hun vil være menneske i. Og alt hun lærer fra begrensningene og mulighetene som ligger i begge disse posisjonene.