Take a photo of a barcode or cover
A review by synnereads
Det ordner sig by Signe Amtoft
adventurous
hopeful
informative
inspiring
lighthearted
reflective
relaxing
3.0
En koselig reiseskildring fra Island, der danske Signe Amtoft utforsker naturen og menneskene på den forblåste øya i Atlanterhavet – en øy som tidligere var en dansk koloni. (Og, ja, de lærer fremdeles dansk på skolene der borte, mange år etter frigjøringen fra sin danske overmakt.)
Samtidig skildrer boka Amtofts indre reise på turen, for det er naturlig nok både en opplevelse og en prøvelse å skulle reise alene, spesielt når du er litt engstelig anlagt.
Jeg hørte på lydboka innlest av forfatteren selv, og det opplevdes på mange måter som å høre på en radiodokumentar – den hadde lydopptak og musikk og alt mulig (forfatteren jobber vanligvis som radiovert, så det gir jo mening).
Det var mange fine betraktninger i boka, og jeg lærte absolutt et par nye ting om Island, men boka sto allikevel ikke helt til forventningene mine. Jeg syns den bevegde seg for mye på overflaten, og gikk for lite i dybden. Den ble rett og slett litt for enkel, og noen av refleksjonene føltes litt naive og banale.
Jeg ville ha mer dyptpløyende analyser, skarpere betraktninger, og litt mer vidd og humor. Jeg syns heller ikke at forfatteren alltid klarte å løfte opp opplevelsene sine til å bli noe "mer" og allmenngyldig – og gjøre dem til noe som er interessant for andre enn venner og familie.
Det er mulig at forventningene mine kom litt i veien, for jeg hadde gledet meg til å lese boka ganske lenge. Boka viste seg kanskje bare å være noe litt annet enn det jeg trodde at den kom til å være.
Den ga meg i hvert fall litt behagelig og lettbeint selskap i eksamensperioden, så det skal den ha!
Samtidig skildrer boka Amtofts indre reise på turen, for det er naturlig nok både en opplevelse og en prøvelse å skulle reise alene, spesielt når du er litt engstelig anlagt.
Jeg hørte på lydboka innlest av forfatteren selv, og det opplevdes på mange måter som å høre på en radiodokumentar – den hadde lydopptak og musikk og alt mulig (forfatteren jobber vanligvis som radiovert, så det gir jo mening).
Det var mange fine betraktninger i boka, og jeg lærte absolutt et par nye ting om Island, men boka sto allikevel ikke helt til forventningene mine. Jeg syns den bevegde seg for mye på overflaten, og gikk for lite i dybden. Den ble rett og slett litt for enkel, og noen av refleksjonene føltes litt naive og banale.
Jeg ville ha mer dyptpløyende analyser, skarpere betraktninger, og litt mer vidd og humor. Jeg syns heller ikke at forfatteren alltid klarte å løfte opp opplevelsene sine til å bli noe "mer" og allmenngyldig – og gjøre dem til noe som er interessant for andre enn venner og familie.
Det er mulig at forventningene mine kom litt i veien, for jeg hadde gledet meg til å lese boka ganske lenge. Boka viste seg kanskje bare å være noe litt annet enn det jeg trodde at den kom til å være.
Den ga meg i hvert fall litt behagelig og lettbeint selskap i eksamensperioden, så det skal den ha!