Take a photo of a barcode or cover
ebokhyllami 's review for:
The Castle
by Franz Kafka
Da har jeg lest min første klassiker av året. Det var en .. ehh.. interessant opplevelse, i mangel av bedre ord. Har du lest Kafka? Ikke? Det bør prøves! Garanterer deg noe fullstendig annerledes, det skal være sikkert og visst!
Først litt om boka
Handlingen er satt til en fjerntliggende landsby mer eller mindre permanent dekket i snø. Landsbyen er dominert av et slott og dets stab med diktatoriske og en aldri så liten smule seksuelt rovdyraktige byråkrater.
Hovedpersonen K. er landmåler og ankommer landsbyen etter å ha blitt leid inn av det lokale Slottet. Formodentlig for å gjøre jobben sin. Istedenfor å begynne å jobbe finner han ut at han kanskje ikke er blitt tilkalt likevel?! Raskt bryter han et antall lover som han ikke visste eksisterte engang, og logikken bak disse er langt fra innlysende.
For å gjøre en veldig lang historie veldig kort: K. kommer seg aldri inn på Slottet og han får aldri snakket med ansvarshavende som leide ham inn som landmåler i utgangspunktet. Ingen veier fører her til Rom... Boka slutter midt i "noe". That's it. That's The End...
Min evaluering
Historien skal være banebrytende når det gjelder å utforske relasjonen mellom individet og makt og stiller spørsmålstegn med hvordan landsbyboerne så villig underkaster seg en autoritet som kanskje bare befinner seg i deres felles fantasi. Sålangt er jeg med. Deretter faller jeg av. Fullstendig! Dette er nemlig en uhyrlig bisarr opplevelse hvor jeg føler at alt og alle går i ring. Noe skjer, men det er jammen ikke lett å vite hva! Det eksisterer ingen fremdrift i historien og det er som man befinner seg i et drømmeland hvor alt det merkverdige og snodige på en måte er fullstendig akseptert. Det finnes ingen start, ei heller noen slutt på noe. Ingenting ser ut for å ha et poeng, men kanskje det er poenget i seg selv?
Boka er mer en beskrivelse av en situasjon enn at den har et distinkt innhold. Den er tung og lang og jeg syns den er temmelig mørk i beskrivelsen av hvor ubrukelig og absurd livet er. Slottet står der, i full skrud synlig for enhver, men ingen oppnår noengang å bli godkjent og akseptert inn dørene. Det er fullstendig uoppnåelig. Historien er så fullstendig surrealistisk og fjern fra noe som helst annet jeg har lest at i så måte så var dette et mesterverk i forvirringens kunst. Og kanskje det var hele poenget. Enten så elsker du dette bisarre oppspinnet av en bok, eller så er du som meg - du sliter deg gjennom fordi du har bestemt deg for at du absolutt skal fullføre denne klassikeren, tross alt, på ren trass...
Først litt om boka
Handlingen er satt til en fjerntliggende landsby mer eller mindre permanent dekket i snø. Landsbyen er dominert av et slott og dets stab med diktatoriske og en aldri så liten smule seksuelt rovdyraktige byråkrater.
Hovedpersonen K. er landmåler og ankommer landsbyen etter å ha blitt leid inn av det lokale Slottet. Formodentlig for å gjøre jobben sin. Istedenfor å begynne å jobbe finner han ut at han kanskje ikke er blitt tilkalt likevel?! Raskt bryter han et antall lover som han ikke visste eksisterte engang, og logikken bak disse er langt fra innlysende.
For å gjøre en veldig lang historie veldig kort: K. kommer seg aldri inn på Slottet og han får aldri snakket med ansvarshavende som leide ham inn som landmåler i utgangspunktet. Ingen veier fører her til Rom... Boka slutter midt i "noe". That's it. That's The End...
Min evaluering
Historien skal være banebrytende når det gjelder å utforske relasjonen mellom individet og makt og stiller spørsmålstegn med hvordan landsbyboerne så villig underkaster seg en autoritet som kanskje bare befinner seg i deres felles fantasi. Sålangt er jeg med. Deretter faller jeg av. Fullstendig! Dette er nemlig en uhyrlig bisarr opplevelse hvor jeg føler at alt og alle går i ring. Noe skjer, men det er jammen ikke lett å vite hva! Det eksisterer ingen fremdrift i historien og det er som man befinner seg i et drømmeland hvor alt det merkverdige og snodige på en måte er fullstendig akseptert. Det finnes ingen start, ei heller noen slutt på noe. Ingenting ser ut for å ha et poeng, men kanskje det er poenget i seg selv?
Boka er mer en beskrivelse av en situasjon enn at den har et distinkt innhold. Den er tung og lang og jeg syns den er temmelig mørk i beskrivelsen av hvor ubrukelig og absurd livet er. Slottet står der, i full skrud synlig for enhver, men ingen oppnår noengang å bli godkjent og akseptert inn dørene. Det er fullstendig uoppnåelig. Historien er så fullstendig surrealistisk og fjern fra noe som helst annet jeg har lest at i så måte så var dette et mesterverk i forvirringens kunst. Og kanskje det var hele poenget. Enten så elsker du dette bisarre oppspinnet av en bok, eller så er du som meg - du sliter deg gjennom fordi du har bestemt deg for at du absolutt skal fullføre denne klassikeren, tross alt, på ren trass...