A review by marite
Hjerte hjerte hjerte by Agnar Lirhus

dark emotional sad fast-paced

• Plot- or character-driven? Character
• Strong character development? No
• Diverse cast of characters? No
• Flaws of characters a main focus? Yes

2.5

Jeg ønsker å henge med populære Sarah. Hun vil slett ikke være sammen med feite Trude. På nettet følger hun den svært selvdestruktive Skilpaddeskall - som ironisk nok er svært tynnhudet. Jeg sliter psykisk, og moren er svært bekymret, noe jeg bare oppfatter som mas. Nå Skilpaddeskall legger ut en video hvor hun tilsynelatende tar farvel og skal ta livet av seg, overøser jeg, Trude og utallige andre henne med oppmerksomhet og kjærlighetserklæringer. Via Skilpaddeskall får Trude og jeg en kontakt de ikke har IRL. Slutten på boka er vagt optimistisk.  Det er et etterord hvor forfatteren forteller om boka, og hvor det er listet en rekke telefonnummer man kan ringe for å få hjelp om man sliter psykisk. Boka er godt skrevet, noe følgende sitat er et godt eksempel på: Jeg er en sosial og snill jente, sier helsesøster, sier lærerne til mamma, sa mamma til meg. Likevel griper den meg ikke i særlig grad. For meg blir dette nok en ungdomsbok med en svært sutrete hovedperson. Men den gir et godt bilde av et problem i vår tid, hvor mer eller mindre alvorlig deprimerte og psykisk syke personer kan brette ut privatlivet sitt på SoMe og motta kjærlighetserklæringer og omtanke fra totalt ukjente. "Jeg er glad i deg" og "Jeg kan ikke leve uten deg" skriver jeg til Skilpaddeskall, en person hun aldri har møtt, samtidig som hun fram til hun får kontakt med Trude på nettet, absolutt ikke har strukket ut en hånd til henne. Hjerter på nettet er lettvint og billig, og verdien av dem er deretter, samtidig som ønsket om nettopp sympati og hjerter kan få ungdom (da helst unge jenter) til å overdrive plager og vanskeligheter.