Take a photo of a barcode or cover
heddabale 's review for:
Young Mungo
by Douglas Stuart
Åh det var godt å komme tilbake til the girls and the gays i Glasgow altså, det var jo det. Synes Young Mungo var litt irriterende lik Shuggie Bain, men skjønner jo at man skal skrive om det man allerede kjenner. Gøy at vi denne gangen fikk med gnisningene mellom protestanter og katolikker, og at hovedpersonen endelig fikk seg noe . Det gjør meg alltid glad, særlig i lys av at Shuggie aldri kom så langt shamene.
Synes dette også var en helt fantastisk bok, jeg gråt og lo og koste meg stort, men er nok litt påvirket av at jeg leste Shuggie først, så Shuggie ble liksom min første kjærlighet. Der skrivingen i Shuggie skviiiiste saft ut av mother issues og gay awakening-sitronen synes jeg kanskje Young Mungo fløy forbi, særlig mot slutten. Men ja, kanskje det er sånn det føles når man er hodestups forelska i en Fenian, catholic guilt'en gjør jo det hele mer intenst. Tenk så mye mer gøy det er å være katolikk, man får pokker meg aldri pause. Helt til slutt må jeg innrømme at jeg ikke likte slutten så mye, den besvarte liksom ikke noe spørsmål og jeg slet med å lese mellom linjene på hva som kom til å skje - plutselig kom det liksom et lite mini-klimaks på de siste to sidene, og jeg er en fyr som trenger å sette strek.
Kan dessverre ikke gi denne boken 5-stjerner helt ennå, men tror jeg skal lese den en gang til etter at jeg har flyttet tilbake bare for å kjenne litt på nostaligen (og helt ærlig, panikken som alltid er der når man går hjem fra byen - under welcoming week fikk vi bl.a. vite at vi bør holde oss unna store offentlige steder under kamper mellom Rangers og Celtic). Kulturhovedstad.
Synes dette også var en helt fantastisk bok, jeg gråt og lo og koste meg stort, men er nok litt påvirket av at jeg leste Shuggie først, så Shuggie ble liksom min første kjærlighet. Der skrivingen i Shuggie skviiiiste saft ut av mother issues og gay awakening-sitronen synes jeg kanskje Young Mungo fløy forbi, særlig mot slutten. Men ja, kanskje det er sånn det føles når man er hodestups forelska i en Fenian, catholic guilt'en gjør jo det hele mer intenst. Tenk så mye mer gøy det er å være katolikk, man får pokker meg aldri pause. Helt til slutt må jeg innrømme at jeg ikke likte slutten så mye, den besvarte liksom ikke noe spørsmål og jeg slet med å lese mellom linjene på hva som kom til å skje - plutselig kom det liksom et lite mini-klimaks på de siste to sidene, og jeg er en fyr som trenger å sette strek.
Kan dessverre ikke gi denne boken 5-stjerner helt ennå, men tror jeg skal lese den en gang til etter at jeg har flyttet tilbake bare for å kjenne litt på nostaligen (og helt ærlig, panikken som alltid er der når man går hjem fra byen - under welcoming week fikk vi bl.a. vite at vi bør holde oss unna store offentlige steder under kamper mellom Rangers og Celtic). Kulturhovedstad.