Take a photo of a barcode or cover
A review by synnereads
En velskapt pike by Pia Edvardsen
dark
emotional
hopeful
informative
reflective
sad
4.0
En vond og sår bok om seksualitet og identitet.
Hva gjør du når ideen du har om deg selv og hvilket liv du vil leve ikke stemmer med følelsene dine? Når du helst vil at følelsene dine bare skal innordne seg identiteten din?
I et forsøk på å håndtere de uønskede følelsene rundt kvinner, går hovedpersonen blant annet i konverteringsterapi. Dette var det ganske fascinerende, men først og fremst veldig provoserende å lese om.
Tenk å si i fullt alvor at å være skeiv er en form for tvangslidelse. Eller det psykodynamiske tullet om at forholdet til mor gjør deg lesbisk.
Bra det er blitt forbudt, si.
Apropos provoserende, så vil jeg også si at jeg ble litt provosert av hovedpersonens holdninger til skeive og pride, og hvor mørkt hun så på seg selv. Dette er imidlertid ikke noe negativt, snarere tvert imot.
Jeg vil heller lese om hva folk faktisk tenker, enn hva de burde tenke. Det er jo ærlige og ufiltrerte tanker som er interessante, og de gjør i tillegg at du får utfordret dine egne holdninger og idéer.
Jeg syns i hvert fall at det fungerte bra i denne boka.
Eneste ting jeg ikke likte (en veldig liten ting!) er at det var noen repetisjoner som ikke føltes helt nødvendige. Eks: Dette med at skeive lever på storsamfunnets nåde (elns), kom opp litt vel mange ganger. På den annen side, satt kanskje hovedpersonen litt fast i denne tanken?
Hva gjør du når ideen du har om deg selv og hvilket liv du vil leve ikke stemmer med følelsene dine? Når du helst vil at følelsene dine bare skal innordne seg identiteten din?
I et forsøk på å håndtere de uønskede følelsene rundt kvinner, går hovedpersonen blant annet i konverteringsterapi. Dette var det ganske fascinerende, men først og fremst veldig provoserende å lese om.
Tenk å si i fullt alvor at å være skeiv er en form for tvangslidelse. Eller det psykodynamiske tullet om at forholdet til mor gjør deg lesbisk.
Bra det er blitt forbudt, si.
Apropos provoserende, så vil jeg også si at jeg ble litt provosert av hovedpersonens holdninger til skeive og pride, og hvor mørkt hun så på seg selv. Dette er imidlertid ikke noe negativt, snarere tvert imot.
Jeg vil heller lese om hva folk faktisk tenker, enn hva de burde tenke. Det er jo ærlige og ufiltrerte tanker som er interessante, og de gjør i tillegg at du får utfordret dine egne holdninger og idéer.
Jeg syns i hvert fall at det fungerte bra i denne boka.
Eneste ting jeg ikke likte (en veldig liten ting!) er at det var noen repetisjoner som ikke føltes helt nødvendige. Eks: Dette med at skeive lever på storsamfunnets nåde (elns), kom opp litt vel mange ganger. På den annen side, satt kanskje hovedpersonen litt fast i denne tanken?