Take a photo of a barcode or cover
A review by synnereads
Pavlovs puslespill by Anniken M. Kok
emotional
funny
hopeful
reflective
sad
tense
4.5
Jeg ble rørt og jeg ble forbanna, jeg lo og jeg sitret av spenning.
Denne boka var en fryd å lese, og en perfekt avslutning på bokåret 2024!
Boka følger Marius, som skal begynne i 8. klasse, og fosterfaren hans, Martin – i virkeligheten onkelen hans – som sliter litt med å håndtere farsrollen og familierelasjoner generelt, i tillegg til at han har et litt trøblete kjærlighetsliv og et noe skakkjørt selvbilde.
Ungdomsgutten Marius, på sin side, har en del vanskelige barndomserfaringer i bagasjen og sliter litt med å tilpasse seg skolen.
Pavlovs puslespill er på sett og vis et slags ungdomsskoledrama, hvor både elever, lærere og foreldre vikles inn i et etter hvert ganske komplisert nett.
Plottet var meget elegant komponert, må jeg si ;)
Helt til sist vil jeg bare nevne et par ting som jeg ble litt forvirra over:
Det var noen skifter av positur/tidsforløp som jeg ikke fikk til å stemme, hvor jeg tenkte noe i retning av:
"Står han nå? Men han satt jo akkurat?", eller: "Nei, vent, er det morgen nå? Men hæ, hvis det var fredag da det skjedde, da kan det ikke være søndag nå..."
Jeg tenker også at rotte/ensomhets-alllegorien kunne vært utviklet enda mer og tatt litt mer plass.
Dette er imidlertid bare smårusk! Først og fremst digget jeg denne boka!!
Denne boka var en fryd å lese, og en perfekt avslutning på bokåret 2024!
Boka følger Marius, som skal begynne i 8. klasse, og fosterfaren hans, Martin – i virkeligheten onkelen hans – som sliter litt med å håndtere farsrollen og familierelasjoner generelt, i tillegg til at han har et litt trøblete kjærlighetsliv og et noe skakkjørt selvbilde.
Ungdomsgutten Marius, på sin side, har en del vanskelige barndomserfaringer i bagasjen og sliter litt med å tilpasse seg skolen.
Pavlovs puslespill er på sett og vis et slags ungdomsskoledrama, hvor både elever, lærere og foreldre vikles inn i et etter hvert ganske komplisert nett.
Plottet var meget elegant komponert, må jeg si ;)
Helt til sist vil jeg bare nevne et par ting som jeg ble litt forvirra over:
Det var noen skifter av positur/tidsforløp som jeg ikke fikk til å stemme, hvor jeg tenkte noe i retning av:
"Står han nå? Men han satt jo akkurat?", eller: "Nei, vent, er det morgen nå? Men hæ, hvis det var fredag da det skjedde, da kan det ikke være søndag nå..."
Jeg tenker også at rotte/ensomhets-alllegorien kunne vært utviklet enda mer og tatt litt mer plass.
Dette er imidlertid bare smårusk! Først og fremst digget jeg denne boka!!