A review by hegesteindal74
Ducks, Newburyport by Lucy Ellmann

5.0

"It will either be a success or a failure"- er en av de mange repeterende tankene som gjentas i hovedpersonens evigvarende tankestrøm. Og for de fleste lesere av denne romanen kan det fort bli likedan. Liker du den, er det ganske sannsynlig at du syns den er fantastisk, men misliker du den, kan det fort bli en stjerne og full slakt. Årsaken til denne påstanden ligger i den spesielle skrivestilen. Ellmann har sin helt egen "stream of cousiousness"- teknikk. Den er sikkert ikke for alle. Men finner du ut av den, kan du forvente deg en leseopplevelse av de sjeldne. Fortellingen siver ut i små drypp, og sakte men sikkert trer det frem et bilde av en kvinne og hennes familie, nå og før. Hovedpersonen tenker selv at denne indre monologen kommer til å vare til hun dør, bare avbrutt av søvn og de merkverdige drømmene hennes.

Det kan muligens være verdt å vente på oversettelsen i dette tilfellet, på tross av at en del av Ellmans lek med ord kan fryktes å gå tapt. Den store ordflommen i fri dressur, gjør engelsken vanskeligere enn vanlig, etter mitt syn.