You need to sign in or sign up before continuing.
Take a photo of a barcode or cover
mariasol 's review for:
Fru Marta Oulie
by Sigrid Undset
En god bok å ha med seg til feks morgenbladet-quiz, men også på grunn av sånne ting:
man lærer så lenge man lever, men gud hjelpe oss for hva vi lærer
de unge, de er ensidige, for dem er det bare én vei til saligheten, og duger de noe, så går de den. Siden får man øye på så mange veier, man syntes den ene kan være så god som den annen, så setter man seg, og lar fem være like. Det er godt å ha toleranse og forståelse å skylde på, når man ikke gidder å gjøre noe med livet mere. Men det er ensidigheten, og egensinnet som når noe, for det vil noe, og det er ungdommen
uendelig varsomt skal jeg verne om hver mulighet for varme og lykke i vårt hjem
«klussemål»
vi gledet oss om kapp
Jeg vet ikke hva livet er, men ensomhet, det er ikke livet. Så sikkert som vi er født og avlet av andres liv, så må vi oppholde tilværelsen av det vi får av andre, og det må vi kjøpe ved å gi av vårt eget hver eneste dag.
Jeg kan jo aldri tale til ham om dette. Det er i grunn derfor jeg har skrevet det ned, alt sammen. Det er det av meg selv jeg har skilt ut, og nu legger hen. Jeg har ikke bruk for det, i det livet jeg skal til å leve
man lærer så lenge man lever, men gud hjelpe oss for hva vi lærer
de unge, de er ensidige, for dem er det bare én vei til saligheten, og duger de noe, så går de den. Siden får man øye på så mange veier, man syntes den ene kan være så god som den annen, så setter man seg, og lar fem være like. Det er godt å ha toleranse og forståelse å skylde på, når man ikke gidder å gjøre noe med livet mere. Men det er ensidigheten, og egensinnet som når noe, for det vil noe, og det er ungdommen
uendelig varsomt skal jeg verne om hver mulighet for varme og lykke i vårt hjem
«klussemål»
vi gledet oss om kapp
Jeg vet ikke hva livet er, men ensomhet, det er ikke livet. Så sikkert som vi er født og avlet av andres liv, så må vi oppholde tilværelsen av det vi får av andre, og det må vi kjøpe ved å gi av vårt eget hver eneste dag.
Jeg kan jo aldri tale til ham om dette. Det er i grunn derfor jeg har skrevet det ned, alt sammen. Det er det av meg selv jeg har skilt ut, og nu legger hen. Jeg har ikke bruk for det, i det livet jeg skal til å leve