You need to sign in or sign up before continuing.
Take a photo of a barcode or cover
elias_langeland 's review for:
The Lord of the Rings
by J.R.R. Tolkien
adventurous
dark
emotional
inspiring
reflective
slow-paced
Plot or Character Driven:
A mix
Strong character development:
Yes
Loveable characters:
Yes
Diverse cast of characters:
Complicated
Denne boka er så god som alle sier den er. Det er uten tvil den beste fantasy-boken jeg har lest, og kanskje den beste boken jeg har lest. Tolkien tar utgangspunktet han lagde i Hobbiten og utvider det til et enormt univers med en større, modnere og mer rørende historie. Ringenes Herre gjorde med Hobbiten det Jul i Svingen gjorde med Linus i Svingen, bare enda bedre, og Tolkien gjorde det lenge før NRK.
Tolkien med sine beskrivelser klarer å skape alvebyer som gir en vemodig følelse fordi de ikke fins på ekte. Han skaper karakterer som blir gjort levende gjennom måten de møter verden rundt seg, og hvordan de beskriver den. Eksempler er når Gimli entusiastisk forteller Legolas hva han har sett i grottene i Helm's Deep, og når Bilbo beskriver sitt lange liv på veldig hobbit-aktig måte: "Why, I feel all thin, sort of stretched, if you know what I mean: like butter that has been scraped over too much bread".
En annen beskrivelse jeg liker, er når Tolkien beskriver entene som ødelegger en mur: "It was like watching the work of great tree-roots in a hundred years, all packed into a few moments".
Det er en tristhet som gjennomsyrer hele boka, men Tolkien bevarer likevel en følelse av håp. Den følelsen av håp sitter en igjen med etter å ha lest ferdig boka, til tross for at slutten egentlig er veldig trist.
Når alt dette er sagt, må det også nevnes at det også er noen beskrivelser av ulike slag av mennesker i boka som er veldig problematiske, i tillegg til at fremstillingen av kvinner ikke akkurat er progressiv. Jeg synes det er viktig å påpeke at dette er til stede i boka, og at det ikke er OK, selv om det er lenge siden boka ble skrevet.
Kort oppsummert er dette en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Selv om de problematiske og utdaterte fremstillingene av kvinner og mennesker bør nevnes oftere, er historien, og verdenen som skapes i boka, så god at den fortjener den voldsomme skryten den får av de fleste som har lest den.
Tolkien med sine beskrivelser klarer å skape alvebyer som gir en vemodig følelse fordi de ikke fins på ekte. Han skaper karakterer som blir gjort levende gjennom måten de møter verden rundt seg, og hvordan de beskriver den. Eksempler er når Gimli entusiastisk forteller Legolas hva han har sett i grottene i Helm's Deep, og når Bilbo beskriver sitt lange liv på veldig hobbit-aktig måte: "Why, I feel all thin, sort of stretched, if you know what I mean: like butter that has been scraped over too much bread".
En annen beskrivelse jeg liker, er når Tolkien beskriver entene som ødelegger en mur: "It was like watching the work of great tree-roots in a hundred years, all packed into a few moments".
Det er en tristhet som gjennomsyrer hele boka, men Tolkien bevarer likevel en følelse av håp. Den følelsen av håp sitter en igjen med etter å ha lest ferdig boka, til tross for at slutten egentlig er veldig trist.
Når alt dette er sagt, må det også nevnes at det også er noen beskrivelser av ulike slag av mennesker i boka som er veldig problematiske, i tillegg til at fremstillingen av kvinner ikke akkurat er progressiv. Jeg synes det er viktig å påpeke at dette er til stede i boka, og at det ikke er OK, selv om det er lenge siden boka ble skrevet.
Kort oppsummert er dette en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Selv om de problematiske og utdaterte fremstillingene av kvinner og mennesker bør nevnes oftere, er historien, og verdenen som skapes i boka, så god at den fortjener den voldsomme skryten den får av de fleste som har lest den.
Content Warnings
Moderate: Racism
Minor: Sexism