Take a photo of a barcode or cover
synnereads's reviews
438 reviews
Trist tiger by Neige Sinno
dark
emotional
hopeful
informative
inspiring
reflective
sad
5.0
(This book was originally written in French. I read the Norwegian translation, and chose to write my review in Norwegian)
Neige Sinno skriver lynskarpt om seksuell vold, mer spesifikt om den varianten der et voksent familiemedlem forgriper seg på et barn i familien (altså incest).
Forfatteren kommer ikke med et eneste enkelt svar, og hun lyser i kroker du sannsynligvis ikke visste at eksisterte.
Når et voksent menneske gjør noe så grusomt mot et barn, hvilke krefter er det som er i sving? I overgriperen, i barnet, i familien, i samfunnet rundt? Hvordan kan vi forstå denne handlingen, på et psykologisk og et samfunnsmessig plan?
Hvordan har dette temaet blitt behandlet i litteraturen? Hvordan forholder avisene seg til dette? Domstolene?
Før jeg begynte å lese, var jeg litt redd for at boka kom til å være for mørk og tung for meg.
Og ja, jeg kjente på både sinne og vemmelse, men uten at jeg følte at håpløsheten tok overhånd.
Jeg opplevde at forfatterens ærlige, utforskende og analytiske stil, først og fremst ga meg en følelse av å ha fått ny innsikt, både intellektuelt og emosjonelt, på en måte få andre bøker har gjort.
Og apropos Frankrike og seksuell vold, så anbefaler jeg å følge litt med på den rettssaken som foregår der nå. Det er mildt sagt sjokkerende hvor langt bak mange andre deler av den vestlige verden Frankrike ligger når det gjelder kvinnesyn.
Neige Sinno skriver lynskarpt om seksuell vold, mer spesifikt om den varianten der et voksent familiemedlem forgriper seg på et barn i familien (altså incest).
Forfatteren kommer ikke med et eneste enkelt svar, og hun lyser i kroker du sannsynligvis ikke visste at eksisterte.
Når et voksent menneske gjør noe så grusomt mot et barn, hvilke krefter er det som er i sving? I overgriperen, i barnet, i familien, i samfunnet rundt? Hvordan kan vi forstå denne handlingen, på et psykologisk og et samfunnsmessig plan?
Hvordan har dette temaet blitt behandlet i litteraturen? Hvordan forholder avisene seg til dette? Domstolene?
Før jeg begynte å lese, var jeg litt redd for at boka kom til å være for mørk og tung for meg.
Og ja, jeg kjente på både sinne og vemmelse, men uten at jeg følte at håpløsheten tok overhånd.
Jeg opplevde at forfatterens ærlige, utforskende og analytiske stil, først og fremst ga meg en følelse av å ha fått ny innsikt, både intellektuelt og emosjonelt, på en måte få andre bøker har gjort.
Og apropos Frankrike og seksuell vold, så anbefaler jeg å følge litt med på den rettssaken som foregår der nå. Det er mildt sagt sjokkerende hvor langt bak mange andre deler av den vestlige verden Frankrike ligger når det gjelder kvinnesyn.
Her kjem sola by Gunnhild Øyehaug
adventurous
challenging
emotional
funny
hopeful
lighthearted
mysterious
reflective
3.75
Hvordan bedømme en bok du ikke er sikker på om du forsto?
Den første halvtimen av lydboka var jeg skeptisk: Blir dette for svevende for meg? For rart?
Men så plutselig opplevdes alt veldig klart, og jeg lot meg begeistre av flyttblokker, solmerker og morsomme formuleringer.
Nå sildret liksom lydboka avgårde i all sin skjønnhet, varme og absurditet, og jeg syntes alle de merkelige situasjonene ga mening.
Da boka hoppet inn i en annen dimensjon, fortsatte jeg å la meg begeistre. Der fikk jeg nemlig gleden av å møte Hervor OG høna Hetty.
Men så kom den siste halvtimen av lydboka, og masse fabuleringer om Shakespeare, og jeg ble usikker på om jeg egentlig hadde forstått noen ting, for disse Shakespeare-greiene skjønte jeg ikke så mye av. Hvorfor handlet boka plutselig om dette?
Så ja, dette er en litt vanskelig bok å bedømme. Jeg elsket den i noen øyeblikk, andre ganger syns jeg den var pretensiøs og meningsløs. Den utfordrer romansjangeren ved å fortelle en historie som på et vis er like åpen og ufullstendig som det en novelle kan være (slik jeg oppfatter novellesjangeren), og like springende, magisk og ulogisk som en drøm.
Til tross for mine kvaler, så smiler jeg faktisk når jeg tenker på boka, og det er vel et godt tegn? :)
Den første halvtimen av lydboka var jeg skeptisk: Blir dette for svevende for meg? For rart?
Men så plutselig opplevdes alt veldig klart, og jeg lot meg begeistre av flyttblokker, solmerker og morsomme formuleringer.
Nå sildret liksom lydboka avgårde i all sin skjønnhet, varme og absurditet, og jeg syntes alle de merkelige situasjonene ga mening.
Da boka hoppet inn i en annen dimensjon, fortsatte jeg å la meg begeistre. Der fikk jeg nemlig gleden av å møte Hervor OG høna Hetty.
Men så kom den siste halvtimen av lydboka, og masse fabuleringer om Shakespeare, og jeg ble usikker på om jeg egentlig hadde forstått noen ting, for disse Shakespeare-greiene skjønte jeg ikke så mye av. Hvorfor handlet boka plutselig om dette?
Så ja, dette er en litt vanskelig bok å bedømme. Jeg elsket den i noen øyeblikk, andre ganger syns jeg den var pretensiøs og meningsløs. Den utfordrer romansjangeren ved å fortelle en historie som på et vis er like åpen og ufullstendig som det en novelle kan være (slik jeg oppfatter novellesjangeren), og like springende, magisk og ulogisk som en drøm.
Til tross for mine kvaler, så smiler jeg faktisk når jeg tenker på boka, og det er vel et godt tegn? :)
Tjukk – føkk skammen! by Marit Røste
emotional
hopeful
informative
inspiring
reflective
sad
4.0
En tidvis vond bok å lese. Forfatteren er både sinna, sårbar og reflektert, og går tett på seg selv og sine opplevelser knyttet til kropp, mat og seksualitet.
Som psykologstudent merker jeg at overspisingslidelse får stadig mer fokus, samtidig som jeg er enig med forfatteren i at samtalen om spiseforstyrrelser fremdeles stort sett handler om anoreksi og bulimi. Det mangler en formell anerkjennelse av overspisingslidelse som diagnose i Europa (den er fraværende i ICD-10), og dermed mangler stort sett også effektiv behandling.
Ikke alle med alvorlig overvekt har en spiseforstyrrelse, men for de som har det, er det "å slanke seg" sjelden noen god strategi.
Mat og kropp er komplisert – for noen mer enn andre, og denne boka rommer denne kompleksiteten.
Det er en ganske kort bok, og noen ganger syntes jeg kanskje det gikk litt fort i svingene, selv om det var mange interessante refleksjoner.
Det er som nevnt også en ganske sint bok, og jeg syns innimello at boka ble litt for preget av sinne og bitterhet, på en måte som skapte avstand mellom meg og boka.
Jeg vil avslutte denne omtalen slik forfatteren avsluttet boka:
"Det må da være bedre å ha det bra med seg selv og være tjukk, enn å være tjukk og ha det forferdelig"
Word
Som psykologstudent merker jeg at overspisingslidelse får stadig mer fokus, samtidig som jeg er enig med forfatteren i at samtalen om spiseforstyrrelser fremdeles stort sett handler om anoreksi og bulimi. Det mangler en formell anerkjennelse av overspisingslidelse som diagnose i Europa (den er fraværende i ICD-10), og dermed mangler stort sett også effektiv behandling.
Ikke alle med alvorlig overvekt har en spiseforstyrrelse, men for de som har det, er det "å slanke seg" sjelden noen god strategi.
Mat og kropp er komplisert – for noen mer enn andre, og denne boka rommer denne kompleksiteten.
Det er en ganske kort bok, og noen ganger syntes jeg kanskje det gikk litt fort i svingene, selv om det var mange interessante refleksjoner.
Det er som nevnt også en ganske sint bok, og jeg syns innimello at boka ble litt for preget av sinne og bitterhet, på en måte som skapte avstand mellom meg og boka.
Jeg vil avslutte denne omtalen slik forfatteren avsluttet boka:
"Det må da være bedre å ha det bra med seg selv og være tjukk, enn å være tjukk og ha det forferdelig"
Word
Ned i skjul by Helene Guåker
emotional
funny
hopeful
informative
reflective
4.0
Veldig bra ungdomsbok om sex, som ikke legger noe imellom. Den handler om å ville, men samtidig ikke ville, om grensesetting og om sosiale sanksjoner mot ulike typer seksuell atferd.
Jeg er nok ikke den første som kommer til å si dette, men denne boka må jo være ypperlig å ha som en del av seksualundervisninga i skolen.
Jeg har imidlertid litt blandede følelser når det gjelder kommentarene rundt intimkirurgi, og Agnes' negative tanker rundt utseendet til eget underliv. Jeg vet at dette er en greie blant en del unge jenter i dag, og at det sikkert kan være fint å vite at du ikke er den eneste med disse tankene, men så blir jeg samtidig litt redd for at boka kan plante nye idéer i hodet til noen jenter. Men ja, jeg vet ikke... Dette var bare en liten innvending; ellers synes jeg boka behandlet de andre temaene forbilledlig.
Samla sett en spennende, morsom og tankevekkende bok, som jeg leste i én jafs!
Jeg er nok ikke den første som kommer til å si dette, men denne boka må jo være ypperlig å ha som en del av seksualundervisninga i skolen.
Jeg har imidlertid litt blandede følelser når det gjelder kommentarene rundt intimkirurgi, og Agnes' negative tanker rundt utseendet til eget underliv. Jeg vet at dette er en greie blant en del unge jenter i dag, og at det sikkert kan være fint å vite at du ikke er den eneste med disse tankene, men så blir jeg samtidig litt redd for at boka kan plante nye idéer i hodet til noen jenter. Men ja, jeg vet ikke... Dette var bare en liten innvending; ellers synes jeg boka behandlet de andre temaene forbilledlig.
Samla sett en spennende, morsom og tankevekkende bok, som jeg leste i én jafs!
They Can't Kill Us Until They Kill Us by Hanif Abdurraqib
adventurous
emotional
hopeful
informative
inspiring
reflective
sad
4.0
This collection of essays is simultaneously enraging and soothing, and about so many things at once. My Chemical Romance, Carly Rae Jepsen, and a wide array of rappers all make an "appearance" here, but so does themes like blackness, police brutality, toxic masculinity, death, romance, childhood...etc.
I was a little hesitant in the beginning. It felt like he went on and on about Chance the Rapper, and my only thought was "I DON'T CARE ABOUT CHANCE THE RAPPER". But my initial grumpy unwillingness soon evaporated, and I was lured in by the author's beautiful and observant writing.
A good essayist can make any topic interesting, and Abdurraqib eventually made me enjoy reading about many musicians and places and things I didn't know much about.
I feel very thoughtful and hopeful after finishing this book. Highly recommend!
I was a little hesitant in the beginning. It felt like he went on and on about Chance the Rapper, and my only thought was "I DON'T CARE ABOUT CHANCE THE RAPPER". But my initial grumpy unwillingness soon evaporated, and I was lured in by the author's beautiful and observant writing.
A good essayist can make any topic interesting, and Abdurraqib eventually made me enjoy reading about many musicians and places and things I didn't know much about.
I feel very thoughtful and hopeful after finishing this book. Highly recommend!
Jeg elsker Dickens by Hilde Østby
adventurous
funny
hopeful
informative
mysterious
reflective
sad
3.5
Jeg får alltid lyst til å lese en bok når jeg ikke helt skjønner greia med boka – "Hva slags bok er egentlig dette?"
Nå som jeg har lest "Jeg elsker Dickens" ferdig, vil jeg si at det er en spinnvill fortelling om en besk, likefrem og upålitelig arkivar som leter etter sannheten om H.C. Andersen, og til dels Charles Dickens, og, ja, sannheten om hva som skjedde den beryktede sommeren i 1857 da H.C. Andersen besøkte Dickens i Kent (Google it!)
Og tro om igjen, hvis du tror at du vet hvilke hypoteser boka kommer til å fremsette om Andersens og Dickens' relasjon. Jeg lover deg, du kommer ikke til å gjette hovedhypotesen. Meeen, når det gjelder noen av de mindre hypotesene, er du sannsynligvis allerede inne på noe.
Hvis du bestemmer deg for å lese denne boka, vil du støte på ville hypoteser og problematisk arkivararbeid. Men hvis du klarer å henge med i svingene, vil du nok ha det ganske morsomt underveis. For det er en veldig morsom bok, med en litt tragisk klangbunn. Tragikomisk, er vel kanskje det riktige ordet her.
Hvilken stjerne-rating skal boka få? Jeg vet ikke helt. Jeg var både helt med og helt ute i blant. Når hovedhypotesen ble presentert 1/3 inn i boka, så tenkte jeg bare "Det her gidder jeg ikke", men det kom seg.
Så det blir en "både og" fra meg. Men gøy var det.
Nå som jeg har lest "Jeg elsker Dickens" ferdig, vil jeg si at det er en spinnvill fortelling om en besk, likefrem og upålitelig arkivar som leter etter sannheten om H.C. Andersen, og til dels Charles Dickens, og, ja, sannheten om hva som skjedde den beryktede sommeren i 1857 da H.C. Andersen besøkte Dickens i Kent (Google it!)
Og tro om igjen, hvis du tror at du vet hvilke hypoteser boka kommer til å fremsette om Andersens og Dickens' relasjon. Jeg lover deg, du kommer ikke til å gjette hovedhypotesen. Meeen, når det gjelder noen av de mindre hypotesene, er du sannsynligvis allerede inne på noe.
Hvis du bestemmer deg for å lese denne boka, vil du støte på ville hypoteser og problematisk arkivararbeid. Men hvis du klarer å henge med i svingene, vil du nok ha det ganske morsomt underveis. For det er en veldig morsom bok, med en litt tragisk klangbunn. Tragikomisk, er vel kanskje det riktige ordet her.
Hvilken stjerne-rating skal boka få? Jeg vet ikke helt. Jeg var både helt med og helt ute i blant. Når hovedhypotesen ble presentert 1/3 inn i boka, så tenkte jeg bare "Det her gidder jeg ikke", men det kom seg.
Så det blir en "både og" fra meg. Men gøy var det.
James by Percival Everett
Did not finish book. Stopped at 48%.
Did not finish book. Stopped at 48%.
Wonderful writing, interesting story – there is absolutely nothing wrong with this book. However, I haven't picked it up in like three months, and I have no desire to finish it, sooo... I think I'll leave it there. It will likely win the Booker, but, sorry babe, I've moved on (Maybe I'll get back to you one day?)
What My Bones Know: A Memoir of Healing from Complex Trauma by Stephanie Foo
emotional
hopeful
informative
inspiring
reflective
sad
4.5
This book was so beautiful, enlightening, and inspiring.
It's about Stephanie Foo's attempt at finding healing and a way forward in the wake of her traumatic childhood.
I found her visit back to her childhood community and her thoughts on intergenerational trauma in particular very interesting.
And her therapy sessions! Omg, since I listened to the audiobook, I got to listen to the ACTUAL recordings of her sessions😯🥰
Alongside being a memoir, this book is also a journalistic exploration of trauma and complex PTSD. And for the most part, she discussed and explained the different topics very well. However, there were a few things that irked me. I don't think these things detracted significantly from my overall reading experience, but I will give a brief description of one of those things below:
There weren't enough (if any) critical discussion around the mentioned alternative treatments.
The book is about Stephanie Foo's journey, and about the things SHE finds helpful. But considering how much research has clearly gone into this book, where are the comments about the general ineffectiveness of for example acupuncture?
There is no perfect recipe for healing from complex PTSD (or from any other mental illness, for that matter) – that is part of the book's premise: Foo is trying to find a way forward despite the lack of research and treatment options.
However, I feel that some of the "treatments" she tried could have been handled with a little more nuance. This book has a big audience, and inspiring people to seek out (and pay for) treatments that are no more effective than placebo (at a population level), is potentially problematic.
I'm also a little critical to how she summed up a study with the following takeaway: "Racism can cause PTSD". I won't go into any more detail on this, but I doubt you can conclude with that based on the presented study.
Despite some qualms, I still think this is an excellent book, and I will end my review with relaying one of the book's many beautiful and important messages.
Everytime you're sad or you mess up, it's not necessarily your mental illness' fault or because something is "wrong" with you, it's simply you being human.
Not feeling great all the time is very human and very normal <3
It's about Stephanie Foo's attempt at finding healing and a way forward in the wake of her traumatic childhood.
I found her visit back to her childhood community and her thoughts on intergenerational trauma in particular very interesting.
And her therapy sessions! Omg, since I listened to the audiobook, I got to listen to the ACTUAL recordings of her sessions😯🥰
Alongside being a memoir, this book is also a journalistic exploration of trauma and complex PTSD. And for the most part, she discussed and explained the different topics very well. However, there were a few things that irked me. I don't think these things detracted significantly from my overall reading experience, but I will give a brief description of one of those things below:
There weren't enough (if any) critical discussion around the mentioned alternative treatments.
The book is about Stephanie Foo's journey, and about the things SHE finds helpful. But considering how much research has clearly gone into this book, where are the comments about the general ineffectiveness of for example acupuncture?
There is no perfect recipe for healing from complex PTSD (or from any other mental illness, for that matter) – that is part of the book's premise: Foo is trying to find a way forward despite the lack of research and treatment options.
However, I feel that some of the "treatments" she tried could have been handled with a little more nuance. This book has a big audience, and inspiring people to seek out (and pay for) treatments that are no more effective than placebo (at a population level), is potentially problematic.
I'm also a little critical to how she summed up a study with the following takeaway: "Racism can cause PTSD". I won't go into any more detail on this, but I doubt you can conclude with that based on the presented study.
Despite some qualms, I still think this is an excellent book, and I will end my review with relaying one of the book's many beautiful and important messages.
Everytime you're sad or you mess up, it's not necessarily your mental illness' fault or because something is "wrong" with you, it's simply you being human.
Not feeling great all the time is very human and very normal <3
Lover Birds by Leanne Egan
emotional
funny
hopeful
3.75
This book felt like a sapphic version of Heartstopper, if a tiny bit snarkier and messier (in a good way!) 😊
There were perhaps a few too many instances of convenient eavesdropping, and some storylines were a little predictable, or not resolved 100% satisfyingly.
However, the book made up for these things by being incredibly sweet, big-hearted, and simply a lot of fun! It did also manage to pull at my heartstrings (tears were shed).
In addition, the central conflict and the ADHD rep felt believeable and thoughtfully written.
On a sidenote, I think calling this book an enemies-to-lovers romance, is reducing it to something it isn't (it's called BANTER! or tension... or just people overcoming their prejudices...)
Last, but not least, I have to mention that the audiobook was read in Scouse! That alone makes this book worth listening too, in my opinion😁🥰
There were perhaps a few too many instances of convenient eavesdropping, and some storylines were a little predictable, or not resolved 100% satisfyingly.
However, the book made up for these things by being incredibly sweet, big-hearted, and simply a lot of fun! It did also manage to pull at my heartstrings (tears were shed).
In addition, the central conflict and the ADHD rep felt believeable and thoughtfully written.
On a sidenote, I think calling this book an enemies-to-lovers romance, is reducing it to something it isn't (it's called BANTER! or tension... or just people overcoming their prejudices...)
Last, but not least, I have to mention that the audiobook was read in Scouse! That alone makes this book worth listening too, in my opinion😁🥰
Tress of the Emerald Sea by Brandon Sanderson
emotional
funny
hopeful
lighthearted
mysterious
relaxing
3.0
My first Brandon Sanderson!
I enjoyed reading (*listening to) this fairytale. It was fun, imaginative, and whimsical. And I did aaalmost tear up towards the end.
It didn't exactly blow my mind, and it was perhaps a tiny bit cheesy at times, but it was well worth a listen:)
I enjoyed reading (*listening to) this fairytale. It was fun, imaginative, and whimsical. And I did aaalmost tear up towards the end.
It didn't exactly blow my mind, and it was perhaps a tiny bit cheesy at times, but it was well worth a listen:)