Reviews

Echoes of the City by Lars Saabye Christensen

yawa's review against another edition

Go to review page

3.0

Om det ikke var for de nydelige skildringene av mitt kjære Oslo, hadde jeg ikke orket å fullføre denne historien. Og av samme grunn kommer jeg også til å lese de neste bindene når de en gang kommer. Men jeg må si jeg gir blanke i karakterene utover byen selv.

annelihelene's review against another edition

Go to review page

4.0

Litt treg og forvirrende i starten, men kom kjapt inn i det og da var det igrunn umulig å legge den fra seg. Måten karakterene er fremstilt er helt fantastisk og man blir tatt med på en spennende reise gjennom et knippe hverdagslige liv som byr på både gode og vonde øyeblikk.

lisabage's review

Go to review page

emotional hopeful reflective relaxing slow-paced
  • Plot- or character-driven? Character
  • Strong character development? It's complicated
  • Loveable characters? Yes
  • Diverse cast of characters? No
  • Flaws of characters a main focus? No

5.0

This slice of life novel is like living for awhile in post-war Oslo with family and old friends. While there is a plot and a few subplots, they are subtle. The real power of the novel is in the characters and in how their lives intersect and influence each other. A definite recommend for anyone looking for a slower pace of life for a little while. 

This quote from the prologue sets the mood and the pace perfectly while giving a rich description of the place and time.
Let us continue, not that there is any rush; on the contrary we have plenty of time. But to those who wish to accompany us, please adjust to our pace. That is the custom here.


Standing at the back is the best. From there you can see everything you leave behind. However it is not Jesper steering the tram. Not even the conductor is steering. It is the rails. It is the people who laid the rails, who perhaps died years ago, who are still steering the tram.


She looks at her hands. They are getting old, too. They are changing color. They are getting liver spots. They are disgusting. She tries to pull off her wedding ring, which Halfsan bought at David Andersen‘s in 1916 and he slipped on her finger in April of the same year, when her hands were young, before they had their hands full.


“Because the humdrum will lead us to happiness.”

refleksvest's review against another edition

Go to review page

5.0

Nydelig historie, nydelig språk, Lars Saabye Christensen på sitt beste.

sunnivamidt's review against another edition

Go to review page

4.0

Les min anmeldelse av Byen Spor på Kvardagsbiblioteket: http://www.kvardagsbiblioteket.no/2017/11/07/anmeldelse-byens-spor-lars-saabye-christensen/

kristalksbooks's review against another edition

Go to review page

4.0

I haven't read anything by Lars Saabye Christensen since I was 15, and that is a LONG time ago..
I quickly recognized his writing style though!

Byens spor/Echoes of the City is a slow, warm story about the lives of a few people living in Oslo, Norway after WW2.

The characters are slowly evolving, changing, learning, connecting and they feel like family after I've finished the book.

As I have grown up in Oslo myself and have always been interested in it's history, this was a perfect book for me.

Loved the book, will continue with the next one soon! (I'm excited that a 4th book is coming soon too!)

4,5/5 ⭐⭐⭐⭐

mominanm's review against another edition

Go to review page

4.0


"- Jeg faller. Jeg faller bakover. Noen ganger forover også. Men mest bakover.
Dr. Lund lener seg fram igjen.
- Du drømmer at du faller, ikke sant?
- Jeg faller.
- Slår du deg?
Jesper ler plutselig og sier ikke mer."

saim's review against another edition

Go to review page

5.0

oslo, byen min liksom

guroles's review against another edition

Go to review page

4.0

I byrjinga syntest eg det gjekk litt treigt, at eg ikkje kom heilt innpå karakterane, at det var litt tamt. Eg klarte ikkje heilt å verte nysgjerrig på nokon andre enn Jesper. Eg venta på DEN passasjen. Det avsnittet som ein kan ringe rundt, skrive ned og sitere. Som slår deg i magen. Det kom aldri. Men dette er etterkrigstidas Oslo. Det er litt stillferdig. Nøkternt. Alle strir med sitt eige. Når eg omsider skjønte dette, vart eg med eitt veldig glad i denne romanen likevel. Og då skjønte eg plutseleg kva slags rolle møtereferata frå Røde Kors spelte i det heile. Eg kjem til å ha med meg Jesper ei stund, trur eg. Og eg gler meg til å møte han att.

Mykje rar kommabruk, forresten. Ubetydeleg? Ja, kanskje. Men likevel irriterande.

tenna's review

Go to review page

fast-paced
  • Plot- or character-driven? Character
  • Loveable characters? Yes
  • Flaws of characters a main focus? Yes

4.0