Reviews

Monsterhuman by Kjersti A. Skomsvold

ingeborg_frey's review against another edition

Go to review page

Jeg har ikke ord!!!
Boken om å ikke være redd.

Skomsvold viser sin egen utvikling gjennom hvordan språket endrer seg i boka - boka er SELVE anstrengelsen (og ikke en beskrivelse av anstrengelsen) av hennes tilblivelse. Om å ikke være redd. Om hvordan hvert nye inntrykk bygger på det som kommer før men likevel er noe nytt, hva som skjer når man finner en måte å leve på/håndtere verden på (i hennes tilfelle, skriving) som kanskje virker litt for godt? I første omgang er skrivingen et forsøk på å menneskeliggjøre seg selv, for å etablere et bevis på egen eksistens når tilværelsen er så stillestående og livløs. Så skal frykten skrelles vekk når den bestselgende forfatteren har skrevet seg ut av "kjelleren", men verden er stor og skrivingen blir en virkelighetsflukt, Skomsvolds forhold til realiteten filtreres gjennom mennesketilværelsen-muliggjøres-av-skrivingen-mekanismen hun har lært seg. Fra å skape et menneske av seg selv ved å skrive, til å skrive for å skape en verden hun vil være menneske i. Og alt hun lærer fra begrensningene og mulighetene som ligger i begge disse posisjonene.

erkefiende's review against another edition

Go to review page

2.0

Kjedelig navnedroppende knausverk. Godt ment.

emilyacres's review

Go to review page

challenging emotional funny inspiring reflective sad slow-paced
  • Plot- or character-driven? Character
  • Strong character development? Yes
  • Loveable characters? Yes
  • Diverse cast of characters? N/A
  • Flaws of characters a main focus? Yes

5.0


Expand filter menu Content Warnings

katrineutenh's review against another edition

Go to review page

4.0

Jeg har brukt altfor lang tid på denne boka, men det er ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg bare er treg til tider. Boka er definitivt god. Den er stor som en murstein og dekker en veldig lang periode, så det var deler jeg likte bedre enn andre osv. Begynner med da Kjersti er syk med ME og skriver debutboken hennes, og hvordan hun går videre i livet og skriver andreboka, denne. Jeg ville lese den fordi jeg hadde lest debutboka til Skomsvold, og likte den utrolig godt. I jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, er det rarheten og finheten til Mathea vi får lese om, her er det selve Skomsvolds. Jeg tror hun må være en ganske fin person å være venn med. Jeg tror det jeg likte aller best var mange av de fine måtene hun sa ting på, og alle sitatene hun flettet inn.
More...