Scan barcode
philipkbradbury's review
4.0
This was so incredible and heartwarming. I loved it. Shout out to my nana who recommended this to me and let me borrow it.
geirertzgaard's review against another edition
3.0
Det er ikke gøy å slakte en bok som alle andre elsker. Derfor skal jeg ikke gjøre det. Men på tross at relativt gode venner og unge, mannlige assistenter på Norli anbefaler boken på det varmeste, klarer jeg ikke falle i staver av begeistring over denne pingvin-turen.
Ja, det er en koselig historie, det er hjertevarmende, og litt utenom det vanlige. Men det å følge historien til Tom Michell (uten t) fra det øyeblikket han finner én levende pingvin blant mange hundre ofre etter oljeutslipp i Punta del Este i Uruguay, til lille, vennlige og gode Juan Salvado drar inn til pingvinenes evige hekkeområder en god tid senere, er først og fremst koselig, og ikke så mye mer.
Det er en dyrevennhistorie, en reiseskildring og en politisk historie. Men som politisk historie er det bare en smakebit på enorme ting som skjedde i Argentina på 1970-tallet, som reiseskildring blir jeg løftet høyt bare når Tom drar på motorsykkeltur til Peninsual Valdes for å finne et hjem for Juan Salvado, et løft som gir meg enormt lyst til å reise dit, litt mindre høyt når vi reiser med Tom til Boliva og Paraguay, og innblikket i Buenos Aires er vel som å kikke ut på et landskap gjennom et bilvindu fullt av dogg.
Litterært er dette som om jeg selge bloggen min som bok gjennom Kagge forlag. Det er en reisende som har opplevd ting som skriver, ikke en forfatter som har en historie å fortelle. Språket tar av i snirkler og snorkler, og Michell havner i samme felle som de fleste som egentlig ikke er forfattere men som liker å skrive: Det blir for mange blomstrende adjektiver og finurlige bisetninger som kan se ut til å være litteratur, men som i praksis er rusen til en som endelig klarer å sette sammen en serie setninger.
Er dette likevel slakt? Nei nei nei. Det ér en koselig bok, den er verd å lese, men det fins bedre, langt bedre, bøker innen denne sjangeren og innen alle sjangre til at denne fortjener flere stjerner kastet etter seg enn tre. OK, kosen er verd fire.
Ja, det er en koselig historie, det er hjertevarmende, og litt utenom det vanlige. Men det å følge historien til Tom Michell (uten t) fra det øyeblikket han finner én levende pingvin blant mange hundre ofre etter oljeutslipp i Punta del Este i Uruguay, til lille, vennlige og gode Juan Salvado drar inn til pingvinenes evige hekkeområder en god tid senere, er først og fremst koselig, og ikke så mye mer.
Det er en dyrevennhistorie, en reiseskildring og en politisk historie. Men som politisk historie er det bare en smakebit på enorme ting som skjedde i Argentina på 1970-tallet, som reiseskildring blir jeg løftet høyt bare når Tom drar på motorsykkeltur til Peninsual Valdes for å finne et hjem for Juan Salvado, et løft som gir meg enormt lyst til å reise dit, litt mindre høyt når vi reiser med Tom til Boliva og Paraguay, og innblikket i Buenos Aires er vel som å kikke ut på et landskap gjennom et bilvindu fullt av dogg.
Litterært er dette som om jeg selge bloggen min som bok gjennom Kagge forlag. Det er en reisende som har opplevd ting som skriver, ikke en forfatter som har en historie å fortelle. Språket tar av i snirkler og snorkler, og Michell havner i samme felle som de fleste som egentlig ikke er forfattere men som liker å skrive: Det blir for mange blomstrende adjektiver og finurlige bisetninger som kan se ut til å være litteratur, men som i praksis er rusen til en som endelig klarer å sette sammen en serie setninger.
Er dette likevel slakt? Nei nei nei. Det ér en koselig bok, den er verd å lese, men det fins bedre, langt bedre, bøker innen denne sjangeren og innen alle sjangre til at denne fortjener flere stjerner kastet etter seg enn tre. OK, kosen er verd fire.
enkelst's review against another edition
3.0
Det jeg likte med denne var jeg-personen, og hans erindringer av hans tid i Argentina. Det jeg ikke likte like godt var fortellermåten, evt. oversettelsen.
irfoxwriter's review against another edition
adventurous
inspiring
lighthearted
fast-paced
3.0
Inspiring and charming, with a few passages of reflection that are incredibly insightful and moving.
redroofcolleen's review
3.0
I wish this book was more about Juan Salvador and less about a twenty-something living in Argentina in the 1970s.
utopiaandmelancholy's review
adventurous
emotional
reflective
medium-paced
4.0
This book was a delightful journey to another time and place (though it did make me cry at points!), through the eyes of a young man and the penguin he rescues. The interactions of people with the penguin range from adorable to relatable, and the narrative has a charming storybook-like quality.
Content Warnings
Graphic: Animal death
maart_je's review against another edition
4.0
Heerlijk boek over een Engelsman die in Uruguay een pinguïn redt en meesmokkelt naar Argentinië, waar ze een vriendschap opbouwen. Fijn boek voor tussendoor, precies wat ik nodig had.
meganpbell's review against another edition
adventurous
inspiring
lighthearted
slow-paced
3.5
This is a touching and, on the whole, charming memoir about a young Englishman in 1970s South America who rescues a penguin from death by oil pollution and ends up bringing him home, transforming life at the boarding school in Argentina where he teaches. Michell must be quite elderly by the time of writing, and some outdated views show quite cringily at times (including fatphobia), and there’s some editing/structural issues, but still a pleasant read.
Content Warnings
Graphic: Grief, Body shaming, and Fatphobia
Moderate: Animal death
Minor: Alcohol, Violence, and Xenophobia