Scan barcode
pamiverson's review against another edition
3.0
A young British teacher in Argentina rescues a penguin that survived an oil spill. He brings the bird back to his boarding school, where everyone loves him. Entertaining, and sometimes moving anecdotes about learning to care for a penguin, the penguin as a rugby fan, his swimming sparking a new look at a student. Fun, not profound.
ava96's review against another edition
5.0
It has been a while since I read a book quite as fulfilling and lovely as The Penguin Lessons.
Juan Salvador grows on you in much the same way as he grew on all the people who really met him. The author's descriptions manage to capture the penguin perfectly and bring him to life in your mind, as if he was standing in front of you.
He made me giggle and think how wonderful nature really is. I loved every second of this book and I wouldn't doubt for a second you would too.
Juan Salvador grows on you in much the same way as he grew on all the people who really met him. The author's descriptions manage to capture the penguin perfectly and bring him to life in your mind, as if he was standing in front of you.
He made me giggle and think how wonderful nature really is. I loved every second of this book and I wouldn't doubt for a second you would too.
philipkbradbury's review
4.0
This was so incredible and heartwarming. I loved it. Shout out to my nana who recommended this to me and let me borrow it.
geirertzgaard's review against another edition
3.0
Det er ikke gøy å slakte en bok som alle andre elsker. Derfor skal jeg ikke gjøre det. Men på tross at relativt gode venner og unge, mannlige assistenter på Norli anbefaler boken på det varmeste, klarer jeg ikke falle i staver av begeistring over denne pingvin-turen.
Ja, det er en koselig historie, det er hjertevarmende, og litt utenom det vanlige. Men det å følge historien til Tom Michell (uten t) fra det øyeblikket han finner én levende pingvin blant mange hundre ofre etter oljeutslipp i Punta del Este i Uruguay, til lille, vennlige og gode Juan Salvado drar inn til pingvinenes evige hekkeområder en god tid senere, er først og fremst koselig, og ikke så mye mer.
Det er en dyrevennhistorie, en reiseskildring og en politisk historie. Men som politisk historie er det bare en smakebit på enorme ting som skjedde i Argentina på 1970-tallet, som reiseskildring blir jeg løftet høyt bare når Tom drar på motorsykkeltur til Peninsual Valdes for å finne et hjem for Juan Salvado, et løft som gir meg enormt lyst til å reise dit, litt mindre høyt når vi reiser med Tom til Boliva og Paraguay, og innblikket i Buenos Aires er vel som å kikke ut på et landskap gjennom et bilvindu fullt av dogg.
Litterært er dette som om jeg selge bloggen min som bok gjennom Kagge forlag. Det er en reisende som har opplevd ting som skriver, ikke en forfatter som har en historie å fortelle. Språket tar av i snirkler og snorkler, og Michell havner i samme felle som de fleste som egentlig ikke er forfattere men som liker å skrive: Det blir for mange blomstrende adjektiver og finurlige bisetninger som kan se ut til å være litteratur, men som i praksis er rusen til en som endelig klarer å sette sammen en serie setninger.
Er dette likevel slakt? Nei nei nei. Det ér en koselig bok, den er verd å lese, men det fins bedre, langt bedre, bøker innen denne sjangeren og innen alle sjangre til at denne fortjener flere stjerner kastet etter seg enn tre. OK, kosen er verd fire.
Ja, det er en koselig historie, det er hjertevarmende, og litt utenom det vanlige. Men det å følge historien til Tom Michell (uten t) fra det øyeblikket han finner én levende pingvin blant mange hundre ofre etter oljeutslipp i Punta del Este i Uruguay, til lille, vennlige og gode Juan Salvado drar inn til pingvinenes evige hekkeområder en god tid senere, er først og fremst koselig, og ikke så mye mer.
Det er en dyrevennhistorie, en reiseskildring og en politisk historie. Men som politisk historie er det bare en smakebit på enorme ting som skjedde i Argentina på 1970-tallet, som reiseskildring blir jeg løftet høyt bare når Tom drar på motorsykkeltur til Peninsual Valdes for å finne et hjem for Juan Salvado, et løft som gir meg enormt lyst til å reise dit, litt mindre høyt når vi reiser med Tom til Boliva og Paraguay, og innblikket i Buenos Aires er vel som å kikke ut på et landskap gjennom et bilvindu fullt av dogg.
Litterært er dette som om jeg selge bloggen min som bok gjennom Kagge forlag. Det er en reisende som har opplevd ting som skriver, ikke en forfatter som har en historie å fortelle. Språket tar av i snirkler og snorkler, og Michell havner i samme felle som de fleste som egentlig ikke er forfattere men som liker å skrive: Det blir for mange blomstrende adjektiver og finurlige bisetninger som kan se ut til å være litteratur, men som i praksis er rusen til en som endelig klarer å sette sammen en serie setninger.
Er dette likevel slakt? Nei nei nei. Det ér en koselig bok, den er verd å lese, men det fins bedre, langt bedre, bøker innen denne sjangeren og innen alle sjangre til at denne fortjener flere stjerner kastet etter seg enn tre. OK, kosen er verd fire.
enkelst's review against another edition
3.0
Det jeg likte med denne var jeg-personen, og hans erindringer av hans tid i Argentina. Det jeg ikke likte like godt var fortellermåten, evt. oversettelsen.
irfoxwriter's review against another edition
adventurous
inspiring
lighthearted
fast-paced
3.0
Inspiring and charming, with a few passages of reflection that are incredibly insightful and moving.
redroofcolleen's review
3.0
I wish this book was more about Juan Salvador and less about a twenty-something living in Argentina in the 1970s.